12 topper på 12 timer - Kalvehøgde (15.09.2014)  

Etter en god frokost kl. 05.30 satte jeg meg i bilen nede i prestegården i Slidre, med Valdresflya og Kalvehøgde som mål. Når jeg kom opp i Ellestadbygda måtte jeg stoppe bilen og ta et bilde over den vakre dalen som jeg nå forlot og som denne morgenen var innhyllet i tåkedis.

Tre ganger tidligere hadde jeg forsøkt meg på Kalvehøgde, uten å ha kommet lengre enn til flata oppe ved Raslet. Første gang ble jeg stoppet av vindstyrke på opp mot sterk kuling og liten storm. Andre gang var det kommet for mye snø på senhøsten, som gjorde det tungt og vanskelig å gå. Tidligere i sommer slapp jeg heller ikke inn, da lå tåka som en tett vegg over alle toppene. Men i dag skulle jeg endelig slippe inn :) Null skyer, null vind og null snø :)

Kl. 07.00 la jeg i vei innover mot høydedraget i vest. Et godt stykke opp i bakken fikk jeg noen flotte bilder av landskapet under meg :)

Oppe på Raslet hadde jeg vært mange ganger tidligere. Denne gangen gikk det lett videre opp i det breie skaret mellom Sørvestre Rasletinden og Kalvehøgde Ø2.

Litt vanskelig å finne toppunktet på Sørvestre Rasletind, så jeg endte opp med å bestige alle tre alternativene :). Deretter rask gange opp mot Kalvehøgde Ø2 og Mugna, hvor jeg satte fra meg sekken og gikk bort til Munken og tilbake før jeg tok en rast og betraktet den vakre utsikten over mot toppene på nordsiden av Leirungsdalen.

Deretter var det å legge i vei mot Kalvehøgdene med sine mindre og store topper, som ligger som perler på en snor bortover. Det var ikke vanskelig å komme seg fram og Utsikten nedover mot Leirungstjønnin og Svartdalsbandet med Mesmogtinden i bakkant var upåklagelig.

Turen bortover Kalvehøgde var rene transportettappen der jeg passet på å få med meg alle topper med primærfaktor >10. I tankene begynte mer og mer oppmerksomheten og gli imot Leirungskalven og hvordan jeg skulle komme meg dit. Men først måtte jeg bortover disse høydedragene.

Til tross for at det var tørt og godt vær, tok jeg ikke sjansen på å gå ned skaret i retning Leirungskalven. Siden jeg var alene og har litt for mye respekt for høyder forsøkte jeg å omgå det bratte skaret ned fra platået etter Vestraste Kalvehøgde. Nå visste jeg om en passasje 200-300 meter sørvest skaret, som jeg hadde lest om. Denne fant jeg raskt, men oppdaget snart at dette også var en tildels utsatt passasje med mye løsstein på svalberg. Hadde det dog vært regn og vått, er jeg noe usikker på om dette hadde vært en god løsning uten sikringsutstyr, da det var mye svartsopp på steinene. Men med godt fotfeste så fant jeg leia under en hammer og kom greit bort til området ved Leirungskampen.
Dette var høydepunktet for turen. Denne toppen, som på ingen måte rager i landskapet er allikevel den spenstigste og luftigste av dem alle. En liten kremtopp innimellom de store.

Begynte å kjenne at jeg gikk tom for krefter og var sliten allerede nå, men beit tenna sammen og fikk i meg noen nøtter oppe Kalvehøde. Fant ei snørenne som tok meg raskt nedover i retning av Nørdre Kalvehølotinden.

Etter å ha kommet på toppen tok jeg et par flotte bilder av toppene jeg hadde vært på.

Oppe på toppen av Kalvehølotinden var det to konkurrerende "topppunkt", som begge måtte besøkes. Litt usikker på hvem av dem som lå høyest.
Fra den siste 2000meters toppen på dagens tur så satte jeg meg ned og nøt utsikten. klokka var blitt 15.00 på ettermiddagen og jeg tenkte at om et par timer så sitter jeg i bilen på vei hjem etter en fantastisk dag.

Ned fra Kalvehølotind var det til dels svært bratt og derfor all god grunn til å ta det med ro. Et av knærne begynte også å krangle på vei ned. Noe som innebar en adskillig roligere retur. Sliten var jeg også, - svært sliten. Hadde visst glemt å spise siden jeg var på Mugna. (Dette må jeg ta lærdom av. Eller som det heter i ordtaket; "Uten mat og drikke duger helten ikke").
Hele fire timer far Kalvehølotinden brukte jeg opp til parkeringsplassen.

Dagens tall:
12 topper over 2000m
12 timer
34,2 km.
Gangtid 9 timer og 22 minutter
3.6 km/t i snitt
1647 meter stigning.