Tinderangling rundt Indre Trollbotnen. (17.09.2014)

- Travers mellom Trolltinden og Åbittinden.

Det har tidligere blitt noen turer til toppene ved Trolltindbreen på grensa mellom Nesset og Sunndal, fortrinnsvis på ski. Eggtraversen mellom Trolltinden og Åbittinden hadde jeg imidlertid ikke gått tidligere.
Vi fant derfor ut å benytte denne flotte høstdagen til en tur rundt Indre Trollbotnen og over den ovenfornevnte traversen. I tillegg traverserte vi den karakteristiske og litt spesielle Varghaugen som en dessert på returen.

Bilen blei parkert ved demninga i Seterelva på drøye 500 meter. Sola stekte allerede klokka 09.30, og mesteparten av klærne blei putta i sekken. Omgitt av fargesprakende høstfarger forsøkte vi å finne en sti i retning Indre Trollbotnen og østskulderen mot Trolltinden. Det blei til at vi fulgte sporadiske dyretråkk gjennom myr og lyng rett nord for Varghaugen, den karakteristiske kollen som ligger inne på flatene der. Etter å ha runda opp mot Trollbotnen på sørsida av elva, dreide vi sørover og opp på Trolltindens østligste utløper . Vi fant en grei vei med litt småklyving opp her.
Oppe på skulderen fortsatte vi innover den flate og lettgåtte ryggen, og videre på trappetrinnforma fjell til høydepunktet sør for Trolltinden. Tipper at dette fjellet er dekt av snø store deler av året, men etter en varm sommer var det ikke mye igjen av Trolltindbreen. Fra denne fortoppen gikk det raskt langs ryggen til topps på Trolltinden. Vi tok en kort stopp her, før vi fulgte egga videre mot Åbittinden. Morsom klyving, med noen luftige/utsatte punkter, fortrinnsvis ned fra småtoppene sør for Åbittinden. Opp siste hammeren til Åbittinden tok vi fram tauet, selv om det heller ikke her viste seg å være spesielt vanskelig. På toppen blei det matpause i den varme høstsola. Utsikten var det ingenting å si på.
Etterpå gikk vi litt nordover før vi runda ned ryggen på nordsida av Indre Trollbotnen. Vi skar over til sørsida av elva fra botnen, og satte kursen for Varghaugen. Rett under denne står det ei trimpostkasse, og vi fulgte stien som går over toppen. Høyeste punkt er noen meter høyere en trig. punktet, som ligger litt lenger øst. I motsetning til områdene rundt, som stort sett er myr, består Varghaugen av sandjord. Det var allikevel frodig der oppe, og et yndet tilholdsted for sauer, så det ut for. Stien fortsatte videre nedover den svært bratte østsida, med flere bratte varianter. Det er grunn til å tro at den er mest trafikert av sauer. Vel nede av haugen blei stien svakere, og vi nådde etter kort tid tilbake til Seterelva og bilen. En flott tur i praktfullt høstvær.