Vi gikk fra parkeringen opp til Flatbrehytta (994 moh) via den østre stien. Denne stien var det slakeste alternativet, men 900 hm på 4-5 km blir ikke slakt uansett. Dessuten fikk vi veldig fin utsikt til brefallet fra stien. Opp til hytta brukte vi totalt 2,5 time, selv med 20 min blåbærpause halveis. Fra 12.30 gikk vi bort til Flatbreen for å teste stegjern og isøks, før vi smakte litt på isklatring. Rundt halv 6 gikk vi tilbake til hytta. Vebjørn og jeg bestemte oss for å ta en rask tur opp på Tyskarnipa. Når vi kom ned igjen møtte vi Are, som hadde stoppet for å plukke blåbær. Sammen badet vi i vannet 100 m fra breen. Neste dag gikk vi via breen opp på Kvannholtenipa. Vi gikk i 3 taulag og fikk prøvd oss på det å lede taulag forbi sprekker og snøbroer. Oppe på toppen måtte vi gjennom det som ser ut til å bli rutine på topper: Hendrik forteller om alle fjellene og Sigurd som poserer naken, denne gangen i et lite vann ved bunnen av en snøfond. Fra toppen bar det rett ned til hytta hvor vi pakket ut, tok en liten samling og begynte nedstigningen til Supphelledalen. Været kunne vi ikke klage på, med skyfri himmel begge dagene og 14 grader i skyggen på 994 moh, midt i september.
User comments