Startet fra Geitseter ca kl 09, 20 deltagere fra Peakbook summit med Arne og Kristoffer som kjentmenn. Været var skyet og noe uttrykt. I samlet tropp gikk det rolig og jevnt opp de første 900 høydemetrene til Dumhøplatået. Dette var en seig bit!!, men etter 1t og 40 min kunne vi ta en velfortjent matbit. Det værste (fysiske) var over. Lett videre til Vestre Skardstind. Her var det på med hjelm for de som hadde det.....For en med litt slitte nærver, var strategien å komme seg så nære kjentmannen som mulig, så jeg plasserte meg som nr to i laget og fulgte tett og kvikt etter bortover eggen mot første hammeren. Pulsen var godt over det vanlige. Nedover i siden for hamrene viste seg det seg å bli utfordrende å finne rett vei i den dårlige sikten. Flere stygge seinsprang hjalp ikke på på et tynnslitte pågangsmot. Tennene ble bitt sammen, litt alvorssnakk med seg selv, riktig veivalg og etter et par timer kunne vi lykkelige feire Skardstinden som besteget! Gud bedre for en følelse. Synd vi manglet utsikten, for jeg vet den er fantastisk. Videre langs eggen mot Nåle var tidvis utsatt men likevel håndterbar og spennende. Spesielt fikk jeg testet meg i et kort parti (2 meter) hvor det var hendene som holdt i kanten på eggen og bena nedover svaet (det var ikke så mye mer nedefor...). Oppstigningen til Nåle som jeg hadde mannet meg opp til var faktisk noe av det lettere langs eggen med faste gode tak og rel. god avstand til kanten. Nåle var besteget. Igjen, for en følelse! Veien tilbake ble gjennofør en del raskere men mye løs ur sørget hele tiden for at vi måtte være ytters forsiktige. Søre Dumhø og Dumhø ble funnet før vi satte kurs for nedstigningen til Visdalen. Den var vond denne gangen også, men nå var det knærne som fikk kjørt seg. Fremme ved bilen ca kl 19. En stabasiøs men fantastisk opplevelse. Stor takk til Arne som hjalp oss gjennom hele den lange ferden mot våre fem nye 2000 meterene.
User comments