Skardstinden via de fire hamrene (21.09.2014)

Siste dagen på toppturfestivalen Peakbook Summit på Leirvassbu skulle jeg ha en føringstur til Skardstinden. I og med at planen var å få klatret de fire hamrene på vestryggen begrenset jeg deltakertallet til fire. Etter å ha avtalt og pratet om turen under ferdrådet kvelden i forvegen møttes vi på parkeringen ved Geitsætre neste morgen. Høsten var i anmarsj og hadde kledt fjellet i hvit kappe på toppene. Snakk om å få mye varierende vær på denne festivalen. Varmt og pent vær fredag, regn og rufsevær på lørdag og vintervær på søndag. De som ble med meg på turen til Skardstinden var Janne, Lise, Vegard og Øyvind. Alle disse var fjellvante og kjente med fjellklatring på forhånd så gruppedynamikken ble meget god, og gjorde min jobb som veileder meget enkel.

Gikk i et jevnt tempo oppover Raudhamran og oppe på Dumhøeplatået møtte vi snøen for første gang. Vi visste godt hva dette betydde. Glatt fjell, og vi måtte trå forsiktig for ikke å skade oss. Vinden gjorde det relativt utrivelig, så det ble ingen lang pause her oppe. Etter å ha navigert oss gjennom tåkeheimen kom vi bort på Dumhøe. Siden turfølget bestod av en gjeng ihuga toppsamlere måtte vi selvsagt ta turen oppom disse. Etter å ha passert Vestre Skardstinden smalnet det til og omgivelsene ble fort mer luftig. Noen steder her må man ikke skli.

Med stor forsiktighet kom vi oss bort til første hammer som plutselig dukket fram fra tåka. Her var det på med klatreutstyret. Jeg ledet opp med to 60 m tau der to deltakere fulgte på midten av hvert tau og to på endene. Delte første hammer inn i to taulengder for å ivareta kommunikasjon og sikkerhet for deltakerne. Vått og glatt fjell gjorde klatringen krevende selv om graden ikke overstiger 3 på tørt sommerfjell, men alle løste dette på en god måte. De to neste hammerne var noe enklere, men den siste hadde et bratt crux med et sva før et bratt opptak på slutten. Her brukte jeg heisehjelp på de fleste deltakerne som alle var overbegeistret for å ha kommet seg til topps. Nå fikk vi til og med en liten siktluke med sol i premie.

Fra siste hammer var det enkel klyving lans ryggen og opp til toppen. Dessverre fikk vi ingen utsikt herfra og vinden gjorde dette til et lite blivende sted. Vi bestemte oss for å tusle rolig nedover til vi fant et sted med le. Fulgte ryggen samme vei tilbake til vi nesten var på toppen av øverste hammer. Her dreide vi ned til venstre mot en liten slukt der man finner omgåelsen av øverste hammer. Grei og relativt enkel klyving her. Videre fortsatte vi på skrå nedover ura slik at vi kunne omgå resten av hamrene. Undervegs fant vi et sted med le der vi tok oss en god og velfortjent matpause.

Resten av turen nedover gikk raskt unna da det var flere som var ivrige på å ikke komme altfor sent hjemover. Jeg og Øyvind tok det noe mer lungt mens resten fikk gå i eget tempo nedover Raudhamran.

Takk for en bra tur, og ikke minst takk til alle som gjorde Peakbook Summit så bra som det faktisk ble! :-)