Midtronden og Digerronden (09.06.1996)  

En uke etter det stormfulle forsøket på Store Sølnkletten (1827) i Alvdal Vestfjell, dro Hans Petter og jeg nå litt lenger vest og kjørte inn til Dørålseter i Rondane. Været var meldt bra, men det kunne bli litt vind i høyden. Da vi ankom Dørålseter var det skyfri himmel, og shorts var startantrekk. :)

Målet for dagen var å gå sørøstover til Midtronden og Digerronden, og så tilbake til Dørålseter igjen. Vi startet optimistisk, men det gikk ikke lenge før vi fikk en klump i magen – brua over elva Døråe så heller tvilsom ut. Vinteren hadde vært hard mot brua! På motsatt side (sørsiden av elva) hang brua kun i den ene bærende stokken. Skeiv og vaklevoren var den, men vi kravlet over etter en liten sjekk av holdbarheten. Brua holdt denne veien, og vi fikk bare håpe den var der når vi kom tilbake.

Like etter kom vi til de stilige Skranglehaugan med dødisgropene. Vi tok en liten stopp her, før vi gikk oppover stien langs Vidjedalsbekken. Fra høyde 1210 sør for Vidjedalsbekken forlot vi stien og siktet oss inn mot nordryggen på Midtronden Aust (2042). Veldig lettgått terreng fram til nordryggens start på rundt 1650 meters høyde. Det så litt bratt ut høyt oppe på ryggen, men det var overraskende lett på tørre steiner selv om vi fikk litt følelse av luft på noen plasser. Egentlig en fin og morsom rygg som var en turens høydepunkt for oss. Da ryggen sluttet var vi også brått på Midtronden Aust (2042). :)

Videre mot Midtronden Vest (2060) gikk det litt opp og ned og over noen mindre topper. Vi koste oss over Midtrondene, og tok bare en kort pause på Midtronden Vest (2060). Nå gikk det en del nedover mot Digerronden Sørøst (1860). Her tok vi en lengre matpause for å fylle på med energi til motbakken opp til Digerronden (2016). Den bakken er ikke så veldig lang, men det var lenge siden vi hadde spist noe nå, så det smakte godt med litt mat og drikke. Friskere vind her, så vi tok på jakker. Bakken opp til Digerronden (2016) gikk nå som en lek. Dagens siste topp var nådd, og det ble en god pause ved den store toppvarden. Nå gjensto en lang nedstigning mot Vidjedalsflye. Nordflanken på Digerronden (2016) virket drøy , og det var den for så vidt. Godt å komme ned på «flye» og flatene før vi nådde stien langs Vidjedalsbekken igjen. Den falleferdige brua over elva Døråe hang der fortsatt, heldigvis. Da vi var kommet over den, var turen over egentlig. En liten sjarmøretappe gjensto kun nå før bilen ved Dørålseter.