Loftet (16.06.1996)  

Været hadde bedret seg en del fra dagen før da vi kjørte opp mot Blåhøe (1617) i Vågå, så nå ville Gisle og jeg gå en lengre fjelltur og ennå høyere. Sammen med hunden til Gisle, skulle vi gå opp på Loftet (2170 moh).

Vi parkerte på Bøverkinnhalsen, ved Øvre Halsatjønnen. Først fulgte vi stien oppover Langranden i retning Veslloftet (1630). Fra 1300 meters høyde gikk vi mer i retning høyde 1377 for å komme forbi den verste bratta under Veslloftet. Det var tidlig på sommeren, så mange lange snøfonner strakte seg nedover fra den store fonna oppunder Loftet. Jeg regnet med at nedturen ville bli enkel med all denne snøen. Da ville vi slippe unna med lite steinrøys.

Etter kneika på rundt 1500 meters høyde ble det litt slakere, men ikke lenge etter kom vi inn på den store fonna som jeg alltid hadde sett liggende på nordøstryggen av Loftet (2170). En fonn som selvfølgelig er større tidlig på sommeren, og nå var det mer eller mindre helhvitt i hele nordflanken på Loftet. Litt monotont å traske i snø hele veien oppover, så det var nesten godt å komme inn på steiner og mindre steinrøyser under oppstigningen. Omsider ble det flatere og flatere, og etter hvert veldig flatt. Et stykke framme på platået kunne vi se toppvarden som viste at vi straks var ved målet. Det var litt trolsk stemning da vi ankom toppen. Skydekket suste like over hodene våre, og det sprakk akkurat opp da vi nådde toppvarden etter å ha tetnet litt til like før. Sola varmet og vi hadde det riktig så trivelig der oppe med hunden til Gisle.

‹

›

På veien ned holdt vi oss mest på snøen da vi kunne småløpe og gå raskt nedover ubekymret uten å måtte se hvor vi tråkket for hvert skritt. Vi svingte innom toppen av Veslloftet (1630) og tok en liten pause der. Etter den gikk vi opp på høyde 1377 nordvest for Veslloftet, før vi kom inn på stien som ledet ned til bilen ved Øvre Halsatjønnen. Godt å komme relativt tidlig ned siden det var søndag og hverdagen ventet dagen etter.