Surtningssuoksle og Austre Surtningssue (06.07.1996)
Written by Nils (Nils Haugene)
Start point | Memurubu (1,005m) |
---|---|
Endpoint | Memurubu (1,005m) |
Characteristic | Hillwalk |
Duration | 11h 00min |
Distance | 20.0km |
Vertical meters | 1,700m |
Map |
Ascents | Austre Surtningssue (2,078m) | 06.07.1996 |
---|---|---|
Vest for Austre Surtningssue (2,070m) | 06.07.1996 | |
Surtningssuoksle (2,222m) | 06.07.1996 | |
Surtningssuoksle Øst (2,122m) | 06.07.1996 | |
Sørvest for Nedre Russglopet (1,452m) | 06.07.1996 | |
V2 for Austre Surtningssue (2,091m) | 06.07.1996 | |
Visits of other PBEs | Memurubu (1,005m) | 06.07.1996 |
Vest for Vest for Austre Surtningssue | 06.07.1996 |
Etter en overnatting på Memurubu, hvor vi blant annet opplevde en meget uhøflig og arrogant oppførsel fra en av de ansatte da vi spiste frokost, var vi nå veldig klare for en lengre topptur og sunn, frisk fjelluft. Surtningssuoksle (2222 moh) og Austre Surtningssue (2078) var planen.
Vi startet med å følge «motorveien» opp mot Besseggen og til Gjendesheim, men der hvor den dreier mer i østlig retning (i 1300 meters høyde), hoppet vi av og fortsatte mot nordøst til høyde 1452, i sørvestenden av Nedre Russglopet. Det var ganske overskyet, og været skulle bli litt skiftende, med byger og sol denne dagen. Etter en liten pause på 1452-toppen, gikk vi mot nordvest, til skaret øst for høyde 1562. Derfra litt bratt ned i Øvre Russglopet. Småidyllisk i Øvre Russglopet – sola kom og vi kjente litt sommervarme igjen. Etter å ha gått mye av Øvre Russglopet nedover/mot nordøst, skrådde vi etter hvert opp mot nord og tok sikte på ryggen som forbinder Austre Surtningssue (2078) med selve Surtningssuoksle (2222). God motbakke der, som gikk rimelig greit med tiden til hjelp. Vi havnet oppå ryggen mellom høydene 2091 (V2 for Austre Surtningssue) og 2070 (Vest for Austre Surtningssue).
Det ble kort stopp på 2091, så vi ruslet videre til høyde 2122 (Surtningssuoksle Øst). Etter nysnøen som hadde kommet de siste dagene, var det nå nesten helt hvitt på det flate terrenget her øst for Surtningssue (2368). Det var tidlig juli, men nesten sammenhengende snøføre mellom høydene 2091 og 2122. Ubetydelig stigning, men loddrett stup hele veien mot øst. En skikkelig whiteout her uten å vite hvor man skal gå kan være spennende….
Fra Surtningssuoksle Øst (2122) tok vi kurs mot dagens høyeste mål: Surtningssuoksle (2222). Slak stigning opp til den også, og der tok vi oss en lengre matpause. Stilig å sitte på «baksiden» av Surtningssue (2368), og ikke minst å titte over mot breen nordøst for Surtningssue. Den breen hadde noen gigantiske isblokker som var i ferd med å løsne ut. Vi krysset fingrene for at det ville skje akkurat når vi satt på Surtningssuoksle, men sjansen for det var igrunn temmelig liten. ;) Vi ropte over, og fikk da et fantastisk ekko tilbake! Fjellveggen nord for Surtningssue, over mot Blåbrean, sendte våre rop tilbake med herlig styrke. :)
Etter Surtningssuoksle labbet vi nedover mot høyde 2091 igjen. Nå skulle vi avslutte med Austre Surtningssue (2078). Planen var å følge ryggen hele veien bortover, men oppe på Vest for Austre (2070) stoppet vi opp. Det så altfor bratt ut på baksiden (mot øst), så vi rundet et stykke nedi skråningen mot sør før vi gikk opp mot ryggen igjen, like vest for Austre Surtningssue (2078). Gisle var fornøyd med dagens fangst av topper, så jeg kløyv alene opp på Austre Surtningssue. Kort fotostopp der oppe, før jeg returnerte til Gisle igjen.
Nå var vi slitne, men en drøy marsj tilbake til Memurubu ventet. Men først skulle vi langt nedover mot Øvre Russglopet og Russvatnet. Heldigvis lå det en laaaang snøfonn et stykke under Austre Surtningssue. Den gjorde at vi kunne ake ned rundt 400 høydemeter mot Øvre Russglopet. Men snøen var våt nå, og jeg husker vi ble klissvåte i rumpa etter aketuren. Et lite sørpeskred utløste vi også. Vel nede ved Russvatnet, var vi både slitne og våte. Nå fulgte vi den merkede stien mot Memurubu langs Russvatnet. Imponerende stup opp mot Besshøe (2258) på andre siden, en bakke på nesten 1100 høydemeter.
Vi kom inn i Nedre Russglopet igjen, og i sørenden av den kom dagens siste, meget tunge motbakke. Den husker jeg fortsatt! Det var noen seige høydemeter. Var bare å jekke ned noen hakk på tempoet nå, for opp måtte vi før vi kunne gå ned til Memurubu. Det ble ikke mye tjo og hei etter at vi ankom Memurubu utpå kveldingen. En dusj, og temmelig raskt i seng etterpå.
User comments