Midtre Hellstugutinden og nordover (20.07.1996)  

Å rangle blant høye tinder og på luftige egger i shorts og varmt vær, er det morsomste jeg gjør i fjellet. Nå skulle det endelig bli tid for det. Godværet hadde satt seg, så da fikk jeg lyst til å prøve Hellstuguryggen. I hvert fall halvparten av den.

Johan Kristian, Hans Petter og jeg kjørte til Spiterstulen kvelden i forveien. For å spare litt penger, og siden det var meldt en klar og fin sommernatt, ville vi prøve teltovernatting for første gang. Vi la oss til på teltplassen til Spiterstulen i et billig 3-mannstelt. Det holder i massevis når været er bra. Rent bortsett fra at 3-manns betyr i praksis maks 3 personer! Det ble trangt, nesten så vi måtte snu oss samtidig når en ville vri på seg under natten. ;) Men sov gjorde vi, og våknet til en nydelig dag i Visdalen.

I begynnelsen fulgte vi stien sørover fra Spiterstulen. Da vi hadde gått over Hellstuguåe, la vi kursen opp mot høyde 1353. Der tok vi første ordentlige pause. Nå var transportetappen unnagjort, og vi satt i bunnen av ryggen som fører opp til Hellstuguhøe (2072). I nydelig sommervær fylte vi opp lagrene med litt mat og drikke så vi hadde litt mer krutt opp bakken som ventet oss.

Det var veldig greit opp ryggen til Hellstuguhøe (2072). Noe bratt enkelte steder, men bare så vidt vi var nedi med armene. Fra toppen av Hellstuguhøe fikk vi nydelig utsikt over mot neste mål, Nørdre Hellstugutinden (2218), som har en brerest liggende på nordsiden. Det lå også igjen en del snø fra sist vinter, så det ble mye snøvandring opp mot Nørdre Hellstugutinden (2218) på oss. En brukbar pause på denne toppen også. Godt og varmt, så shorts holdt i lange baner. I sånt vær var det bare å nyte tilværelsen og den fantastiske utsikten vi nå hadde i alle retninger. Litt spente var vi nå på den videre ferden, for nå så vi rett mot Midtre Hellstugtinden (2339) og ryggen som var mellom oss og den. Jeg hadde lest at den ryggen var luftig og smal på noen plasser, så vi grugledet oss da vi forlot Nørdre Hellstugtinden (2218).

Litt bratt ned fra Nørdre (2218), og så over et par småtopper før det bar nokså bratt opp til Midtre Hellstugutinden (2339). Vi holdt oss oppå ryggen hele veien. Lett og fin klyving, og et terreng vi alle tre storkoste oss i. Det var nesten så toppen av Midtre Hellstugtinden (2339) kom for fort. De siste metrene mot toppen fra nord, er stilige! Derfra ser man toppvarden stå på et lite overheng mot øst, høyt over Hellstugubreen. Et flott skue selv etter å ha ranglet over en smal rygg og flere topper. Denne toppen ble "rosinen i pølsa" for oss denne dagen! Der tok vi en god og lang matpause. Ingen grunn til å haste videre nå nei!

Men ned måtte vi til slutt, og da gikk vi først ned til skaret mellom Midtre (2339) og Store Hellstugutinden (2346). Det var uaktuelt å fortsette videre mot Store (2346), for der hadde vi vært før, og så hadde jeg lest om klatring den veien. Så da gikk vi i stedet nokså rett ned steinrøysa mot Urdadalen. Derfra ventet en lang retur på sti tilbake til Spiterstulen.