Wielki Giewont - Polens nasjonalfjell og 4 polske 2k-topper (25.09.2014)

Endelig var jeg på plass i Zakopane, og med værvarsel sånn passe for formiddagen var jeg raskt i gang, før sikten var ventet å forsvinne. Hotellet mitt, et trestjernes ved navn Telimina, lå helt i utkanten av byen, ikke langt fra hoppbakken, og rett ved skogkanten. Derfor bestemte jeg meg for å gå fra hotellet.

Målet var den iøynefallende toppen omtrent nærmest; Giewont - også kjent som Polens nasjonalfjell, og som "den sovende ridder" - noe som har å gjøre både med silhuetten av fjellet og en gammel legende.

Rota litt med veien i begynnelsen, og det ble noe trasking gatelangs, før jeg fant starten på rødmerka sti opp dalen Dolina Strazyska. Etter hvert svingte det opp på en egg og sørøstover mot toppen. Været var foreløpig bedre enn spådd - kjekt når det er på den måten!

Så gikk stien bratt oppunder Maly (lille) Giewont, og sør for Giewont. Herfra bratt til topps, delvis sikret med kjetting. Nå kom noen skyer, og sikten forsvant til tider. Skiltinga lød på 3:30 opp, men jeg klarte toppen på to timer fra nasjonalparkgrensa - og det var ikke sprint-tempo. Det viste seg at tidene angitt på skilt og kart her nede ofte var svært "rause" og at jeg kunne regne omtrent halvparten om jeg gikk jevnt og middels hardt.

Jeg ville plukke flere topper, men ble stående å vente litt ved kjettingen pga folk som kom opp - folk med lett høydeskrekk. Det tok tid, og jeg tok derfor en snarvei rett ned og forbi kjettingpartiet, til folks store forskrekkelse. Hørte en kommentar på polsk også, og ante innholdet; for en dumdristig mann... eller; tenk å ha det så travelt... Eller kanskje jeg misforstod, og de egentlig sa: Du verden for en klatrekyndig sprekfant. Vi skjønner godt at du tar en slik ypperlig snarvei og ikke gidder å vente på at vi blir ferdige her i kjettingen.

Det var generelt mye folk i Tatra-fjella, som jeg også hadde hørt. Dårlig vær gjorde visst lite inntrykk på polakkene, som dro til fjells både unge og gamle, kvinner og menn. Jeg skulle vel bare visst hvor ille det kunne vært på Giewont en solvarm augustdag?

Besøker flere topper
2k-topper har sin magiske tiltrekning på meg også i Polen. Etter en noe kjølig spisepause nede i Siodlo-skaret på 1725m, satte jeg kursen for gulmerka sti opp på Kondracka Kopa:

Nå gikk det stort sett på snø, og sikten forsvant omtrent helt. Men gleden over å nå min første 2k-topp i Polen var likevel stor. Så stor at jeg fortsatte på rød merking videre vestover over tre 2k-topper til. Den siste, Ciemniak, hadde et noe udefinert toppunkt. Nå var jeg lei av null sikt, og fulgte rødmerka sti ganske langt ned til Cudakowa Polana, og grønn sti - som egentlig var en bred vei - ned til bilveien. Her så jeg, som på joggeturen i går kveld, igjen en brud og brudgom i positur for fotografering ute i det fri. Det er visst populært å ta bilder her i Tatrafjellene.

Vurderte nå å ta buss tilbake, da gps-en viste 7,5 km i luftlinje til hotellet. Jeg hadde imidlertid bare 100zl-sedler og følte litt på å betale med dette. Det ble nesten som å kjøpe en pakke tyggis i Norge og betale med en tusenlapp! Derfor fulgte jeg heller svart rute en stund østover, men denne var gjørmete og dårlig. Mista så stien, og så ble det asfalt inn mot sentrum, en solid omvei, og så sør til hotellet. Jeg angret på at jeg ikke tok den bussen, gitt! Dette ble unødvendig langt.

Mye høyt tempo i dag, siden jeg visste at morgendagen var meldt å bli søkkvåt, og da kunne jeg hvile.

Noe kluss med gps-sporet et lite sted på NV-ryggen av Giewont.