Vårskitur til Gravdalstind og Søre Smørstabbtinder (01.06.1997)  

Jeg hadde aldri før gått på ski så sent på sesongen, men værvarslet var igjen helt konge, og vårskituren til Kvitingskjølen (2064) to uker tidligere hadde gitt mersmak. Så etter en overnatting på hytta til Gisle på Afstjønna, nordøst for Vinstra, ankom vi Sognefjellhytta utpå formiddagen i et aldeles strålende vær. Jeg hadde planer om å bestige i hvert fall Gravdalstinden (2113), og i tillegg noen av de sørlige Smørstabbtindene. Gisle hadde med hunden sin Nicko, så han var tvilende til om de ble med hele veien.

Gisle og Nicko ble med til vi var ved høyeste punkt på stien Krossbu – Skogadalsbøen, rett vest for Falkeberget (1525). Fram til dit hadde det vært nokså flatt, og vi hadde kost oss i det nydelige forsommerværet, eller senvinterværet som det lignet mer på her oppe. De snudde altså ved Falkeberget (1525), så alene fortsatte jeg først opp til punkt 1588, sør for Bøverbrean. Derfra fikk jeg litt mer oversikt, men gikk nokså raskt videre til Storoksle (1927) via høyde 1834. Fra Storoksle (1927) fikk jeg fin utsikt mot dagens mål. Sørvestre Smørstabbtinden (2045) lå nærmest, men ikke langt bak ventet Gravdalstinden (2113). Det var et fabelaktig skue! Hvite tinder mot en blå himmel, med noen stilige cirrusskyer som pyntet opp og lagde liv i alt det blå. For en herlig dag dette var!

Nå gikk jeg rett mot Gravdalstinden (2113). Tenkte å ta dagens høyeste med en gang. Så jeg sneiet Sørvestre Smørstabbtinden (2045), og ofret heller ikke en tanke på Vesle Gravdalstinden (2015) på dette tidspunktet. Da jeg tråkket de siste metrene mot toppen av Gravdalstinden (2113), kokte det i solsteken. Det var godt å nå toppvarden, og virkelig nyte utsikten og det flotte været. Som vanlig gikk tiden altfor fort, så langt tidligere enn ønsket måtte jeg returnere. Nå var jeg mer innstilt på å rusle oppom Vesle Gravdalstinden (2015), og tok med den før jeg gikk til Søre Smørstabbtinden (2033).

Fra Søre Smørstabbtinden (2033) var det et kort og bratt punkt ned mot øst. Etter dette holdt jeg nordvestsiden på Øst for Søre Smørstabbtinden (2025) høyt oppe for å slippe mest mulig motbakke til Søraustre Smørstabbtinden (2030). Lette topper dette her, men samtidig småluftige og bratte. Etter Søraustre (2030) gikk jeg tilbake mot Sørvestre Smørstabbtinden (2045). Nå sneiet jeg ikke bare fjellet, men gikk helt til toppen. Flott utsikt der oppe også, og tanken nå om at det stort sett bare var nedoverbakke til Sognefjellhytta, var en smule god å kjenne på.

I stedet for å tråkke i samme spor som jeg hadde gått tidligere på dagen, tok jeg en sving ned til Storoksle Sørvest (1711). Men nå måtte jeg gå strake veien tilbake til Sognefjellhytta. Gisle og hunden hadde ventet lenge nok, og tidspunktet jeg hadde anslått at jeg var tilbake, var i ferd med å gå på overtid. Med dette var skisesongen vinteren 1996-1997 definitivt avsluttet.