Galdebergtinden & Gravafjellet (29.07.1997)  

Nå hadde været slått skikkelig om i forhold til tidligere denne sommeren. Mens fjellturene til nå hadde blitt gjennomført i godt og varmt sommervær, var det nå nordvesten som regjerte. Og vær fra nordvest betyr ofte surt og kaldt vær i Jotunheimen. Kai Roger, Hans Petter og jeg håpte at varslet om bedring utover dagen skulle slå til, og vel så det. Det ble vel heller motsatt… :( Utpå ettermiddagen og kvelden lettet skydekket.

Vi parkerte ved Fondsbu, og fulgte stien langs Bygdin til vi kom til elva Høystakka. Der tok vi en rast ved en fin foss, før vi skrådde oppover mot Galdeberget (1968). Vi siktet opp mot Sør for Galdeberget (1950) først, og på veien opp dit svingte vi ut på to mindre høydepunkt (1377 og 1544). Litt smådrøyt, men veldig deilig og endelig nå sørligste punkt på Galdeberget (1950). Skydekket var nesten på vår høyde nå, men noe særlig med nedbør hadde det heldigvis ikke kommet så langt. Noe håp om lettelse av skydekket så det imidlertid ikke ut til at vi skulle få den nærmeste tiden.

Ryggen over Galdeberget (1968) var litt morsom å gå, særlig etter den drøye anmarsjen fra Fondsbu. Det var surt over ryggen, og både hansker og lue måtte på. Kai Roger hadde til og med en balaklava i sekken, som han tok på seg. Da vi nådde toppen av Galdebergtinden (2075), hang fremdeles skydekket nedpå toppen. Utsikten fikk vi heller se nærmere på litt lenger nede igjen… Det ble ingen lang pause på toppen, bare litt fotografering og noe å bite i.

Returen la vi vestover et stykke, før vi fant en lang snøfonn som førte oss kjapt ned i dalen rett sør for Uksedalshøe (1694). Veldig kjekt med disse lange snøfonnene i fjellet! Etter en liten avstikker ut til høyde 1470 (Sør for Uksedalshøe), gikk vi mot brua over Høystakka, ved Høystakktjernet. Ved brua hadde vi valget mellom å gå stien langs Bygdin tilbake til Fondsbu, eller å gå over Gravafjellet. Vi gikk for siste alternativ, selv om det betød 200 høydemeter opp igjen. Stien langs Bygdin er drøy og litt kjedelig, og så lenge det fantes en annen vei tilbake, ville vi mye heller ta den. Mer spennende å gå der man ikke har gått før...

Oppoverbakker på slutten av en lang dag blir gjerne litt tunge, men vi jobbet oss opp og over noen småtopper (1354, 1451 og 1468) på veien til høyeste punkt på Gravafjellet, som er den søre toppen på 1480 moh. Derfra var det flott utsikt over Bygdin og området vi hadde vandret i under dagen. Og nå hadde været lettet… Omsider! Blå himmel dukket opp flere steder. Noen tåkedotter hang igjen i vårt område, men særlig østover i Jotunheimen var det nå ganske fint vær. Og nå hadde vi bare en seig nedoverbakke til Bygdin, før en siste og kort etappe langs Bygdin gjensto.