Turlederkurs del 2: Rostadalen (28.09.2014)

Denne helgen ble det satt opp den andre og siste delen av sommerturlederkurs med fjellsportgruppa. Fredag kveld dro vi ut til Rostadalen og planen var å gå inn til Rostahytta hvor vi skulle overnatte før neste dagen på tur. Men siden værmeldinga så dårlig ut for lørdag kveld kom det et forslag fra Stig Anton, vår ekstern instruktør, om å rigge nødbivuakk denne kvelden mens det var overraskende fint vær (overraskende siden det hadde vært kun regnvær på veien til Rostadalen og det var ikke meldt noe pent vær natt til lørdag). Denne ideen var motatt med glede av de fleste, det ville vært noe av en kjedelig opplevelse å måtte ta nødbivuakken ute neste dagen i møkkeværet!

Det var allerede mørkt da vi kom oss frem til stedet i skogen hvor vi skulle overnatte og det gjorde siste delen av turen inn noe utfordrende for min del siden hodelykten min fungerte dårlig. Da delte vi i to grupper for å lage nødbivuakken, som var egentlig en slags gapahuk. Jeg er ikke kjempeglad i teltlivet, så jeg fikk ikke noe stor glede av å måtte sove ute i kveld. Derimot var det ikke så ille. Det verste var han som sov ved siden av meg og snorket hele natta. Så mye at jeg måtte vende meg midt på natten og sove med hodet på den motsatte enden av gapahuken. I tillegg ble det tidlig start på oss, kl.6, så jeg følte meg ikke i beste humør neste morgen for å si det sånn.

Etter å ha gjort en kjapp rydding av leiren pakket vi alt opp i sekkene igjen og fortsatte videre til Rostahytta som var i underkant av 1km unna. Her tok vi en avslappet frokost før vi kom i gang med turplanlegging. Målet for vår gruppe var å planlegge en tur opp Moskangaisi og lage et søknadsskjemaet med koordinater, avstand, retning osv mellom de ulike punkter langs ruten. Det tok litt tid før vi hadde bestemt oss for hvilken rute vi ville ta opp fjellet men da vi var endelig ferdige med det gjorde vi oss klare for avmarsjen. Det var omtrent kl.10 og allerede hadde været skiftet fra tørt og fint til noe ustabilt med noen regndråper i lufta. Det virker som om vi får bare dårlig vær på sommerturlederkurs, slik som det var på første delen av kurset i Lyngen i juni!

Ruten vi skulle gjennomføre startet med litt gåing langs Iselva før vi skulle vende oss nordover og opp Isdalen mot et betydelig dalsøkk på nordvestsiden av fjellet. Herfra skulle vi følge dalen opp til toppen. Dette var egentlig planen, men vi fikk beskjed fra Margrethe om at vi alle ville få noen orienteringsoppgaver underveis, så det ville bli en rimelig lang dag i dårlig vær. Tor Erik fikk æren av å bli turleder først og han skulle føre oss opp til et punkt like ved starten av Isdalen. Det var en del snø på bakken som ikke gjorde det lett å se stien vi hadde tenkt å bruke, men det gikk ganske fint. Til slutt gikk vi veldig lite på ruten vi hadde planlagt, siden våre orienteringsoppgaver tok oss vekk fra den merkete stien og nærmere elva. Ole Jacob var nestemann til å lede gruppen og finne et punkt med bare koordinater, kart og kompassen. Etter at vi kom frem til dette punktet var det allerede midt på dagen og vi fant et passende sted å stoppe og ta en lunsjpause.

Etter lunsj fikk jeg min oppgave av å lede gruppen frem til et annet punkt nærmere dalsøkket. Det skulle egentlig vært et lite vann omtrent 1,2km unna der vi spiste lunsj, og etter å ha studert kartet, konkluderte jeg med at det ville bli enklest å gå på et kompasskurs frem til et punkt langs elva hvor det så ut til å være smalest (ifølge kartet) og kanskje enklest å krysse der. Vi gikk i omtrent 700m til der jeg hadde tenkt å krysse, men da vi nådde dette punktet fant vi ut at det ikke var like enkelt å krysse som jeg hadde opprinnelig trodd. Derfor ble det en endring på planen og jeg foreslo at vi skulle prøve å krysse lenger opp. Det betydde at vi måtte krysse elva flere ganger siden det delte seg i tre, men det så ut til å bli mulig å hoppe mellom noen steiner der, uten at vi måtte vade. På grunn av dette brukte vi en del tid på elvekryssingene, men da vi endelig kom til andre siden ble det noe enklere og jeg tok et nytt kompasskurs for å gå frem til vannet. Det var noe slitsomt å gå i snøen og snødekket gjorde det vanskelig å legge merke til vannet jeg skulle finne, samtidig måtte jeg huske turlederrollen og sørge for at resten av turfølget hadde det bra. Uansett, jeg stoppet der jeg var ganske sikker på at vi var like ved vannet og Margrethe sjekket vår beliggenhet med GPS. Det var omtrent 50m fra koordinatene jeg hadde fått fra henne tidligere, så oppgaven ble godkjent! :)

Da var det Jan-Odd sin tur med orientering og vi gikk lenger innover og oppover dalen til ca. 1100 moh. Jeg skulle fortsette som en medturleder og går bakert i turfølget. Dette klarte jeg mesteparten av tida, men det var en gang jeg glemte det og gikk foran med Jan-Odd for å diskutere ruten fremover. Omtrent 60m gikk før vi skjønte at resten av turfølget hadde stoppet bak oss. Dette viste seg å bli en alvorlig feil og Margrethe var ikke så imponert. Pokker. Typisk at jeg skulle glemme noe virkelig enkelt. Etter å ha endelig blitt ferdige med orienteringsoppgaver på oppturen ble det bestemt at vi ikke hadde nok tid til å fortsette hele veien opp til toppen hvis vi skulle rekke kveldsoppgavene tilbake på Rostahytta. Og det var uansett ikke det fineste været noensinne. Så vi satte oss i gang med turen tilbake. Kjipt å snu, men jeg innså at dette ville bli saken da vi først fikk orienteringsoppgavene tidligere på dagen.

Vi gikk en noe forskellig rute tilbake, krysset elva et annet sted som var like utfordrende som tidligere og så traff vi stien etter hvert. Heldigvis. Vi hadde litt dårlig tid og skyndte oss resten av veien tilbake. Vinden var sur, sludd ble blåst rett I fjeset og det var skikkelig møkkevær. Ikke den flotteste avslutning vi kunne fått, men sånn går det på et sommerturlederkurs i arktis. Vi var litt sent tilbake men det var så deilig å bli kvitt våte klær, sko og alt annet. Gruppa som hadde vært på en noe kortere tur var allerede inne i hytta og hadde gjort en bra job av å varme opp hytta til en temperature som kunne godt konkurrere med det av middelhavet. Etter å ha kost oss med litt mat fikk jeg høre med Stig Anton om at jeg (og et par andre) skulle få æren av en nattorienteringsoppgave. Supert tenkte jeg. Akkurat da jeg hadde slappet av og begynte å ro meg ned til en jeg-er-klar-for-å-legge-meg modus mens vinden fortsatte å blåse opp i liten kuling ute.

Og så ble det en ny runde med å ta på oss nytørkede klær og psyke oss opp til et par timer ute i mørket. Vi dro fra hytta ca. kl.21.30. Etter å ha krysset brua var det min tur med å føre gruppa opp til et punkt på 528moh. Det var en slags rygg som skulle vært mulig å følge men siden jeg aldri la merke til det bestemte jeg meg for å ta et kompasskurs rett fra brua til dette punktet. Jeg fant ut snart at det ikke er så lett å gå på et kompasskurs i dårlig vær og i mørket, selv om vi hadde mye lys fra alle hodelykter. Til slutt havnet vi litt sørvest for der vi skulle vært. Markus fikk sin tur av å bli nestemann med å navigere, etterfulgt av Mads. Det var drøye to timer før vi kom tilbake til hytta og da var vi alle virkelig klare for å legge oss. Å holde oppmerksomhet helt fra kl.6 til midt på natta var mentalt slitsomt.

Neste dagen var noe mer avslappet, vi trengte ikke stå opp før kl.7.30 og så fikk vi individuell tilbakemelding fra instruktørene før vi ryddet opp hytta og pakket sekkene. For min del ble det ikke noe stor overrakelse å finne ut at jeg må fortsatt jobbe med turledelsesdelen av kurset og ikke går så fort (selv om jeg mener at jeg aldri går fort). Jeg var rimelig glad å høre at orienteringsdelen ikke så ut til å være noe problem. Sent på formiddagen gikk vi ned fra hytta og like før vi skulle krysset brua tok vi en kort matpause før vår siste oppgave av å finne et sted for å vade over elva. Til min stor overraskelse var det ingen som var ivrige for vading i elva. Kan ikke tenke meg hvorfor det. Er ikke vading en rimelig artig aktivitet??? Jeg var derfor det første og eneste som fikk teste elvekryssinga i dag, men fikk beskjed om at jeg burde komme tilbake da vannhøyden nådde til midt på låren og der var jeg omtrent halvveis over elva. Litt skuffet at det ikke ble noe av denne elvekryssinga, men det var likevel godt å komme ut og får skifte til tørr joggesko igjen. Så ble det kursavslutning. Takk til både instruktørene og alle deltakere for to lærerike helgesamlinger og fire teorikvelder.