3 nasjonstopper på samme dag (05.06.2010)

Litauen:
Jeg trodde at Litauens høyeste fjell skulle bli en enkel affære. Etter en svært billig flytur til Riga, dunket jeg landeveien i retning Vilnius. Tenkte å være fremme før det ble mørkt, og det gikk nesten. Farten på motorveien da jeg nærmet meg hovedstaden sank fort fra 130 km/t og helt ned til null. Et voldsomt regnvær gjorde det rett og slett umulig å kjøre en halvtimes tid. Overnatting i Vilnius var bestilt, men å finne frem i byen i mørke og folketomme gater var vrient. Heldigvis fant jeg en kar som loset meg frem til hotellet.

Videre mot toppen fulgte jeg E28, problemet var at jeg kjørte E28 i feil retning ut av byen et godt stykke før jeg fant ut av det. Så var det tilbake i rushtrafikken i Vilnius nok en gang før jeg endelig fant E28 retning øst.

Greit å finne frem til Medininkai og Josefinetoppen. Her fant jeg et nøyaktig kart over området og det var enkelt å finne veien til Aukstojas ut fra dette. Info-tavlen på Aukstojas er godt synlig fra Josefinetoppen. Dog, det ble krevende igjen, med gjørmete vei å kjøre på etter gårsdagens tropiske regnskyll, dessuten fuktig i gresset de siste 2-300 metrene spm måtte forseres til fots.

Turen gikk så tilbake til Vilnius og deretter nordover A14, der jeg besøkte Europas geografiske midtpunkt.

Latvia:
Jeg kom fra Litauen og kjørte nordover via Daugavpils og Jekabpils og videre i retning Madona. Ved Berzaune svingte jeg av veien i retning Gaizinkalns. Takk til zdzisek64 for gode veibeskrivelser. Det er ikke den store utfordringen å bestige disse toppene, utfordringen ligger i å navigere seg frem til innsteget med bil.

Det indre av Latvia virker nærmest fraflyttet. Her gror åkrene igjen, masse gress-sletter men intet landbruk. Her skulle det jo gått store dyreflokker og beitet i det frodige landskapet. Det virket nesten som om veiene var i ferd med å gro igjen inni her. Veldig stille og lite folk å se. De få jeg så var av den eldre garde.

Toppen var som andre har beskrevet et falleferdig tårn på toppen av et skitrekk. Ingen andre å se her oppe.

Turen gikk videre i retning Estland via Gulbene og Aluksne og Marinkalns.

Ellers var Latvia nesten som hjemme. Penger tok jeg ut i Nordea bank, mat kjøpte jeg på Rimi, bensin fylte jeg på Statoil, og snop ble kjøpt hos Narvesen.

Estland:
Kom E77 fra Latvia. På grensen var det folketomt.To og en halv kilometer etter grensen svingte jeg av i retning Haanja, og fulgte småveier 10-15 km til rett før Haanja. Her var det godt markert hvor toppen var. Tårnet på toppen sees fra veien noen kilometer før man er fremme. Grei parkering ved innsteget. Noen trappetrinn gjorde at jeg for første gangen i Baltikum fikk opp pulsen noe. Jeg spanderte noen kroner i inngangspenger og tok turen til topps i tårnet. I følge retningsanviseren på toppen kan man se New York, Tokyo og Mount Everest fra toppen. Ved foten av tårnet står det noe om en estisk Everest-ekspedisjon på en stein. Er usikker på hva budskapet er. Kanskje noen kan oversette dette fra estisk til norsk?

Da var det bare og dunke med bil tilbake mot Riga. Jeg fant en grei plass å overnatte langs veien og tok flyet hjem neste dag. Den største fysiske utfordringen med denne ekspedisjonen var i tillegg til den lange bilturen å sykle opp Steinull-bakken i Moss på vei til flyplassen på Rygge