Skagsnebb (17.07.1998)  

Sommeren 1998 står tilbake som en av de mest begredelige når det gjelder finvær de årene jeg samlet på 2000-metere. Vi var nå halvveis ut i juli, og ennå hadde jeg ikke fått til noen fotturer til topper over 2000 meter. Nå måtte jeg bare komme meg opp i høyden… Værvarslet var som vanlig grumsete for denne dagen, men det var tross alt ikke helt håpløst heller. Så vi kjørte avgårde, 4 stk på tur denne gangen – Gisle, Kai Roger, Grete og jeg.

Siden det var første gang Grete skulle bli med meg på en toppsamlertur over 2000 meter, og været var så usikkert, måtte det nesten bli en kort tur. Greit å starte litt pent… Oppover Leirdalen og ved Leirvassbu er det mange lette og korte turalternativer. Vi stoppet nedi Leirdalen, med Skagsnebb (2003) som turmål. Ved Storbreabrue er det greit å parkere, og den forenkler kryssingen av elva Leira temmelig mye. ;-) Fin og solid bru, og etter den, begynte vi å skrå oppover i retning Skagsnebb.

Ganske kjapt kom dagens største utfordring – elva Storbreagrove. Over den elva gikk ingen bru, og vannføringen var brukbart stor etter den dårlige sommeren. Etter rundt 20 min med sondering, kom 3 av oss over ganske langt nede, mens Gisle kom seg over noen hundre meter høyere oppe. Nå var det bare å peise på. Vel, peise skulle vi egentlig ikke. Vi hadde god tid, og her skulle vi ta den tiden vi trengte på å komme oss opp. Elva Veslbreagrove hadde en del mindre vannføring, så den kom vi rimelig lett over. Planen var nå å finne en rimelig grei rute opp den bratte sørøstsiden på Skagsnebb, med flere snørenner og mindre rygger imellom. Det bratner til jo høyere man kommer, med en del småhammere her og der.

Det ble meget bratt steinrøys etterhvert, og noen steder måtte vi klyve litt, men store utfordringer møtte vi ikke. Det er mange alternative ruter opp, så bare å velge det som passer en best. :-) Vi valgte å klyve oppover rett til høyre for en stor og mektig snørenne ganske langt til høyre, dvs mot øst. Da vi nærmet oss toppryggen skrådde vi litt mot venstre, og havnet ganske så nære toppen på Skagsnebb (2003). Under hele oppstigningen hadde det vært tungt skydekke og tendenser til yr av og til. Da vi hadde fått rigget oss til ved toppvarden på østtoppen (Ø1), ble det jammen sol noen minutter! Et lite hull i skydekket og solskinn gjorde tilværelsen langt hyggeligere. Det var flaks! Nå var det bare å nyte øyeblikket og utsikten. Det gjorde vi til gangs, og da det skyet over igjen, pakket vi etter hvert sammen og forberedte returen.

På veien opp hadde vi sett ut den lange og ganske brede snørenna vi hadde hatt på vår venstre side. Den fonna måtte vi benytte ned igjen. Vi fant igjen den, og surfet og akte nedover på våt og myk snø. Helt øverst var det ganske bratt, men med de gode snøforholdene var det trygt å skli nedover. På bare noen få minutter var vi nede ved elva Veslbreagrove igjen.

Nå var det veldig greit å være nedenfor de verste steinrøysene. En stor regnbyge kom over oss, og det var bare å finne fram regntøy. Resten av turen ned til bilen regnet det av og til. Da vi pakket sammen i bilen, skylte en ny, stor regnbyge over Skagsnebb (2003), så da var det bare å takke for seg og sette på varmeapparatet i bilen. Husker jeg ikke feil, ble det vel en burger eller noe i Lom litt senere.

Flere bilder: