Blåhøa - Oppdals 10 største pf topper. (05.10.2014)  

5.10.2014
NORGES 1000 STØRSTE PF TOPPER (nr 134) - NORGES VERNEDE VARDER.
450 varder landet rundt dannet ryggraden i Kartverkets oppmålingsarbeide - 34 av disse er nå tatt med i verneplanen for å bevare vår felles kulturarv. I mer enn 200 år har vardene blitt brukt i kartleggingen av landet, som nå kan få status som kulturminner.

HISTORIE
Varden på Blåhøa ble trolig oppført i 1893 som en bygdevarde, men ble benyttet som trigonometrisk punkt fra 1955. Blåhøa er derfor et forholdsvis nytt punkt i det nasjonale triangelnettet. Under den moderne trianguleringen for økonomisk kartverk, som startet opp i 1950-årene, skjedde det ikke sjelden at bygdevarder ble tatt inn som trigonometriske punkter. Blåhøa er tatt med i verneplanen som et eksempel på bygdevarde tatt i bruk som trigonometrisk punkt. Varden inngikk også i en triangulering i 1960.
Det står en metallplate festet til vardens vestside med følgende innskrift:

TURRAPPORT
Startet i stri vind etter stien (trekanten) mellom Gjevilvasshytta, Trollheimshytta og Jøldalshytta. Krysset Gravbekken og gikk nord for Tverrbekken til Nedre Kamtjønnin 1147. Forlot stien, krysset bekken og gikk vest for Kamtjønna. Fortsatte bratt opp fjellsiden og videre etter ryggen til HEIMRE GJEVILVASSKAMMEN 1497. Glimrende utsikt mot Snota og Trollhetta i nord. Var innom Riaren 1365 før kryssingen av Riarskaret. Fortsatte småbratt opp de neste 100 høydemetrene. Herfra ble det en "parademarsj" over Blåhøa nv 1596 til BLÅHØA 1671. Tydelig at det var høstferie da flere hadde skrevet seg inn samme dag. Returnerte etter t-stien til Nedre Kamtjønnin og videre til Gjevilvassdalen.

Lengde 26km - 5timer 30min t/r - 1852hm - Luftlinje 6.5/7.8km