Svartfjellet i tåke (08.10.2014)

Hadde ikke før noen dager før regnet med å få til enda en bretur på dette kalenderåret. Etter en rolig dag dagen i forveien med fergetransport over til Bergsfjord på ettermiddagen, befant teltleiren vår nå denne morgenen seg på et lite platå ovenfor demningen norvest for Bergsfjordvatnet.

Ruta vår på denne turen gikk langs vannkanten på nordsiden av Bergsfjordvatnet, nesten bort til bekken som kommer rennende ned fra Markusdalen. Lia opp til det flater ut består av delvis vegetert ur som er helt grei å gå. Det er enkelt å unngå de største uromerådene. Når man bikker 400 moh blir det for resten av turen umulig å unngå steinur. Veien opp i fra Markusskardet til toppen på Storfjellet går på en behagelig og jevn rygg, før ryggen vider seg ut opp mot toppen.

Breen som dekker Storfjellet på kartet har nok vært fraværende i mange år. Hele turen opp til toppunktet fåregår på fast fjell med unntak av noen snøflekker. Målet vårt var å ta seg bort til Svartfjellet ved å gå direkte over Svartfjelljøkelen fra Storfjellet, noe som i utgangspunktet er en smal sak på et nokså udramatisk breplatå med få sprekker. Men i og med at skodda tok oss på ca 800 meter fikk vi aldri sett hvordan platået var. Så det var med stor spenning vi gikk på kompasskurs i skoddehavet over landskap uten holdepunkter. I tillegg passerte vi sprekker underveis. Breen opp mot Svartfjellet har også smeltet voldsomt i forhold til det kartet forteller. Vi la igjen breutstyret ved brekanten og brukte kart, kompass og GPS for å finne toppen som befant seg ca 500 meter unna brekanten. Samme retur.

Med på turen: Henning, Sigmund og meg