Mesmogtinden, Langedalstinder & Søre Svartdalspigger (22.07.2000)  

Hans Petter, Johan Kristian, Per Rune og jeg hadde booket en todagers i Jotunheimen denne gangen. Finvær hadde vi også bestilt, så det var under en knall blå himmel og strålende solskinn vi putret avgårde på båten "Bitihorn" fra Eidsbugarden til Torfinnsbu. Første dag skulle vi nemlig gå til Gjendebu via noen tinder mellom Bygdin og Gjende, mens vi på dag nummer to skulle bestige Slettmarkhøe (2190) med retur til Eidsbugarden.

Fra Torfinnsbu vandret vi først vestover langs Bygdin et lite stykke, før vi gikk oppover Langedalen. Hovedstien gikk her over Langedalsåne og fortsatte opp langs vestsiden av elva, mens vi fulgte en mindre sti på østsiden. Nydelig å vandre opp Langedalen med Mesmogtinden (2264) ruvende langt der bak. Varmt vær og skyfri himmel – kunne en sommerdag bli bedre…? Etterhvert passerte vi Langedalstjernet og det ble mer motbakker. Nå befant vi oss vest for Søre (2030) og Midtre Langedalstinden (2045). Her tok vi opp en ganske løs fjellside, og nå merket jeg godt at mine 3 spreke kompiser hadde et gir ekstra i forhold til meg. Som vanlig var det befriende godt og endelig nå første topp – Søre Langedalstinden (2030). Derfra kunne vi studere ruta videre mot Mesmogtinden (2264). Nå ville det bli noe mer utfordrende ved at ruta ikke var helt gitt, med en litt brattere fjellside dekket av en del snøfonner.

Vi tuslet bortom Midtre Langedalstinden (2045) og tok en kort stopp der. Så bar det noen meter nedover før vi skrådde over den lille breen som ligger sør/sørøst for Langedalstinden (2206). Vi siktet mot et område med bart fjell som så greit ut, og kom oss greit opp til bandet mellom Langedalstinden (2206) og Mesmogtinden (2264). Nå ventet sørvestryggen til sistnevnte topp, og den ville by litt klyving hadde jeg lest. Et par steder valgte vi å gå litt til høyre og nedenfor ryggen, og ganske riktig, noe klyving fikk vi. En fin rygg med noe utfordring som krydrer tinderanglingen.

Det var fantastisk å nå toppen på Mesmogtinden (2264) i sånt kongevær! En av de desidert flotteste tindene mellom Bygdin og Gjende dette. Nå kunne vi skue langt ned mot det grønne Gjende, hvor jeg ved flere anledninger tidligere hadde sett opp mot Mesmogtinden. Tvers over Svartdalen ruvet Store Knutsholstinden (2341) ytterligere noen titalls meter høyere enn oss. Vi befant oss egentlig ganske så midt i smørøyet av tindene mellom Bygdin og Gjende nå. Det var selvsagt meget fristende å bli her lenge, veldig lenge, men vi måtte jo nesten rekke ned til Gjendebu før det ble natten også.

Så da ruslet vi nedover sørvestryggen på Mesmogtinden igjen. Nå fant vi ikke helt samme vei som da vi gikk opp, og måtte klyveklatre ned en bratt knaus. For øvrig gikk det greit nedover, og så etterhvert opp østryggen på Langedalstinden (2206), som vi nådde 6 timer etter start fra Torfinnsbu.

Turen ned nordvestsiden på Langedalstinden (2206) foregikk mest på snø, og da gikk det lett og radig unna. Nå skulle vi plukke med to Svartdalspigger, den Søre (2065) og Midtre (2065). Først ble det Søre Svartdalspiggen (2065), og deretter fin ryggvandring bort til den Midtre (2065).

Nå var dagens fangst av topper unnagjort. Vi måtte komme oss ned til Gjendebu på en grei måte. Den mest behagelige ruta så ut til å være via Svartdalen ved å vandre ned Svartdalsbrean. Der ville vi kunne gå på snø mye av veien nedover, og breen så veldig fin ut.

Vi gikk noen meter sørover igjen fra Midtre Svartdalspiggen (2065), og tok oss rimelig greit ned mot øst fra ryggen mellom Midtre og Søre Svartdalspiggen. Det var ikke mange meterne nedover før vi kom inn på Svartdalsbrean. Nå kunne vi slentre nedover breen, og fikk nesten sammenhengende snøvandring ned til Svartdalen. Der kom vi inn på "E6'n" mellom Torfinnsbu og Gjendebu, og langet ut nordover og ned mot Gjende. Du verden så gøy det er oppe på rygger og tinder, men jammen er det herlig å komme ned til dalen igjen utpå kveldingen også.

Det ble litt for sen ankomst på Gjendebu til at vi rakk middagen, men hva gjorde vel det, for betjeningen der sa at vi bare kunne finne oss et bord, så skulle det bli middag på oss. Og den smakte utsøkt etter en så fantastisk dag i fjellet! Jeg hadde booket et 4-sengs rom til oss, og der sov vi temmelig godt den natten. Neste dag skulle vi tilbake til Eidsbugarden/Fondsbu, men ikke uten å få med noen topper, selvsagt. :-)