Store Bentsjordtinden (19.10.2014)  

Det ble en fin tur med Signar i dag. Turmålet var noe ubestemt tidligere på dagen; Store Russetinden stod opprinnelig på turmenyen, men etter å ha sjekket yr.no fant vi ut at det var meldt veldig mye vind der. Også var det mye vind meldt på noen topper i Lyngen som vi sjekket ut. Det virket som om det ville bli mindre vind på Kvaløya og Malangen, så til slutt havnet vi med en plan om å gå opp Store Bentsjordtinden. Det var nok en gang en vakker høstdag, utrolig at vi har hatt så mange slike dager i oktober i år!

Etter å ha kjørt til startstedet for turen var det omtrent 11.15 da vi begynte å gå. Stien opp til skogen var fortsatt snøfri og lett å følge. Litt lenger opp i skogen var det bare stien som var mest snødekt og til dels isete; vi traff ikke så mye snø på bakken før vi hadde kommet over tregrensen. Derfra fristet det med å følge stien vestover så langt som mulig, men planen ble endret etter hvert og vi ble enige om å gå rett opp flanken for å gjøre turen litt kortere og forhåpentligvis komme oss opp i solskinnet litt fortere.

Snøen var veldig bra for gåing, rimelig myk men solid. Dessverre varte drømmesnøen ikke så lenge og den ble til løssnø ganske snart etter å ha kommet høyere opp i fjellsiden. Jeg likte ikke at det var løssnø oppå stein og gikk forsiktig siden jeg syntes det føltes litt for glatt etter min smak, Heldigvis var det stedvis bedre snødekke og færre stein, men det var en evighet med slike stein/snøforhold før jeg kom endelig opp til ryggen. Her var det herlig med sol. Av og til var det vindstille, men det kom noen kraftige vindkast plutselig så det var ikke så mye varmere. Siden det var fortsatt mye skygge i grytra nedenfor toppen av Bentsjordtinden, valgte vi å ta en liten runde over Durmålsfjellet ved å fortsette langs ryggen (for å få mest mulig solskinn). Jeg hadde ikke vært på denne toppen heller, så det virket som en god anledning for å besøke den.

På ryggen opp til Durmålsfjellet fikk vi upåklagelig utsikt over en rekke Malangentopper og ikke minst over noen fine rygger. Det var en skikkelig fin vinterstemning med alt av pudderet, selv om det ikke var det letteste å gå. Det ble litt klyving som var noe artigere enn jeg forventet. Fikk relativt godt fotfest på stein som var plastret i snø, virkelig bedre enn pudder :) Mest snø lå i sørsiden, overraskende mye, så det var litt dumt at jeg valgte å gå i tights i dag uten gamasjer. Samlet veldig mye snø innenfor fjellstøvlene og jeg synes ikke at å gå med nesten-frosne ankler i flere timer var den mest behagelige opplevelse noensinne…..

Etter en del ploging kom vi frem til det siste partiet med litt klyving opp til toppen. Den store varden ble benyttet som en slags vindskjerm mens vi tok på oss ekstra klær og nøt den flotte 360-graders utsikten. Oksen til Signar ble selvsagt fotografert o getter å ha tatt noen andre obligatoriske bilder begynte vi turen ned, som var egentlig veldig grei. Sklei et par ganger på pudderdekt stein, men det var ikke noe problem her i gryta, det var slak helning og lite eksponert. Vi gikk ryggen hele veien for å bli i sola så lenge som mulig, men vinden blåste rimelig godt bakfra. Koselig var det ikke. Fra foten av ryggen svingte vi østover og fortsatte tilbake mot skogen igjen. Havnet på stien som gjorde det enda lettere å gå ned til bilen.

Det var en nydelig dag og en flott liten runde, takk for turen!