Rundtur Gjendealpane aust - med mistet & gjenfunnet kamera (14.08.2010)

Hadde hatt hvil et par dager etter travers av Store Memurutind 9., Styggehøe 10. og Skarddalseggje 11.08. Skjønt hvil og hvil, maling av hytte er jo ikke akkurat hvil; med stive skuldre formelig skrek kroppen etter en lang dag i høyfjellsterreng. Og dagen opprant med nydelig turvær. Tok sikte på skaret rett sør for Raudhamran, hvor jeg kom ned til Leirungsåne som ble krysset på flatt parti hvor elven har flere løp med brede fine sandbanker.

Videre lettgått innover på nordsiden av -åne til jeg var nesten innerst i Leirungsdalen hvor jeg tok bratt opp mot Skarvflybrean og fulgte sidemorenen av denne i sydkant til jeg snart var oppe ved foten av dagens første og høyeste topp Austre Leirungstind, med sin nær perfekte pyramideform, i alle fall sett fra Valdresflye. Lettgått opp sørflanken av fjellet med stedvis lett klyving, men ikke noen luftige partier. Den flotte toppvarden kom brått på og jeg kunne nyte flott utsikt med uvanlige synsvinkler mot Knutsholstinder og den bratte østeggen til Vestre Leirungstinden. Flott og vid utsikt mot store deler av Jotunheimen ellers.
Det var bratt ned på nordøstsiden, men under dagens tørre forhold var dette er grei affære som gikk uten vanskeligheter av noe slag.

Et par sekundærtopper ble passert før jeg var over på den brede flate ryggen mot Skarvflyløyfttinden, som var så jevn og fin at den nesten så ut som steinlagt vei.
Fra Skarvflyløyfttinden var det noe bratt og løst ned i skaret mot Søre Skarvflytinden, men med forsiktighet gikk også dette veldig greit, og snart var jeg klyvende på vei opp søreggen mot Søre Skarvflytinden. Litt småluftig et par steder øverst, men uten de store vanskelighetene, og snart kunne dagens 3. 2000-meterstopp noteres. Det så kronglete, vanskelig og langt ut videre mot Midtre, og jeg fant snart ut at dagens tidsplan ikke tillot videre forsøk på denne, så denne blir stående igjen til et senere tidspunkt.
Tilbake ned østflanken under skaret mellom Skarvflyløyfttinden og Søre og kryssing av sprekkfri brefonn(hadde heldigvis med isøks) før jeg bega meg oppover østover mot Tjønnholsoksle.

Været var nydelig med skyer som kom og gikk men mye sol, og fin temperatur, noe som innbød til høytliggende spisepauser i trivelige omgivelser. Gikk bratt ned sørvestflanken av Tjønnholdsoksle og ned i Leirungsdalen. Et stykke nede traff jeg 2 damer som jeg vekslet noen ord med, de hadde tenkt seg på fisketur i de innerste Leirungsvatnet og var tungt utstyrte for dette. Etter en stund var jeg nede ved det flate grusrike krysningspunktet ve Leirungsåne og kom med greit over. Vel over på den ander siden la jeg merke til flotte lysforhold det den lave sole speilet seg i -Åne, og ville gjerne ta et bilde av dette. Men, hvor var kameraet?!? Jeg lett febrilsk i sekken, men kameraet var og ble borte! Det ble ny kryssing av Leirungsåne, følte meg nesten som Robin Hood og Friar Tuck og jogget oppover stien, var redd kameraet lå helt oppe ved spiseplassen rett under Tjønnholsoksle. Etter flere kilometer så jeg igjen de 2 damene jeg hadde snakket med og jeg kunne fra avstand se de stod op viftet med armene og ropte et eller annet. Da jeg kom nærmere hørte jeg hva de sa; "Kamera, vi har funnet kameraet ditt". Det viste seg at jeg på vanlig sløvt vis hadde vært så som så nøye med å lukke sekken igjen, og kameraet hadde ved noen litt småluftige manøvrer hoppet ut av sekken og blitt liggende på stien. Flaks skal man noen ganger ha; attpåtil var kameraet i orden! Takk til årvåkne damer! Det ble en 5-6 km lengre tur enn det hadde trengt å bli, håpet var at dette skulle være en billig lærepenge i forhold til å ta bedre vare på viktige eiendeler for fremtiden...Det ble en noe sen kveld da jeg var tilbake ved bilen og kunne kjøre til hytta hvor Sarah og Bente skulle ankomme samme kveld.