Fuglafjell - Slitetur med utstyrsbom i gnistrende vintervær (10.03.2013)

Ivar og jeg kjørte fra Havgapet tidlig morgen på en super værmelding som viste seg å holde hva den lovet. Målet i dag var Fuglafjellet, dette utilgjengelige fjellet "in the middle of nowhere", med lang anmarsj uansett hvilken rute man velger, en av de kommunetoppene i Hordaland man virkelig må slite for, med andre ord..Parkering ved Osen i vestre del av Hamlagrøvatnet. En av dagens større feil hadde vi gjort før avreise, begge hadde satset på tunge ski med feller; uforståelig nå i ettertid...Gikk et stykke langs vannet før vi tokk oppover slak stigning og litt opp og ned før vi kom over i dalføret øst for Vendingsvatnet og som lenger oppe heter Solheimsdalen. Hele tiden steile fjellvegger øst for oss.

En noe demotiverende nedkjøring mot Fugladalsvatnet med tap av surt opparbeidete høydemeter la dog ikke noen demper på stemningen med et fantastisk vær og en sol rett i mot som varmet godt midt på dagen, trass i drøye 10 minus ved start.
Vakkert nede ved Fugladalsvatnet, men vi skulle bratt opp vestover Fugladalen. En del opp og ned videre her og igjen mot sør , nedrenn på Fossavatnet og etter dette bratt opp skar og videre til Øvre Fugladalsvatnet. I vestkant av dette tok vi av fra dalføret og bratt opp til høyre til vi etter litt var oppe på det bølgende platået øst fo Fuglafjellet. Vi gikk her vestover helt til vi nådde sørvestryggen av Fuglafjellet hvor vi igjen svingte nordøst og fulgte denne til topps. Vi hadde nå vært mange timer på (tunge) ski, og kjente oss rimelig slitne. Flott utsikt i alle retninger, men kaldt og det skulle ikke mye vind til på toppen før de antatt 15 minus kjentes rive godt i kinnene.

Retur samme vei, og særlig over platået sør og øst for toppen, med solen nå i ryggen og vind delvis i mot, var det skikkelig kaldt. Også returen tok sin tid, med mye opp og ned, særlig den siste oppstigningen fra Fugladalsvatnet før vi stort sett hadde netto høydemeter tilbake til bilen, var slitsom. Da vi nærmet oss Hamlagrøvatnet var solen for lengst gått ned og mørket begynte å sige på. 9 timer på tur, med altfor tunge ski for denne type tur; 3 mil og 1100 høydemeter kjentes godt i bena, men vi var vel fornøyde med å ha besteget dette avsidesliggende fjellet såpass tidlig på sesongen.