Hjortahorgi med nabotopper (14.10.2013)

Oktober hadde til nå vært praktfull, med høye temperaturer, og denne søndagen var intet unntak. Hvorfor ikke bruke denne flotte høsten til en smule temporær fokusendring bort fra høye og flotte sentralnorske topper over til den eksklusive samling av norske topper med 4-sifret prominens i meter? I eget fylke Hordaland er sistnevnte kategori "endangered species"; 2 i tallet, og den ene av dem, Folgefonni, hadde jeg vært på flere ganger tidligere. Den andre, Hjortahorgi, var derimot Terra Incognita for meg. Mine overtalelseskunster i forhold til å få andre med på tur er heller mangelfullt utviklete, så derfor viktig at slike "minor social handicaps" ikke hindrer en selv i å dra på tur, særlig i slikt vær som denne helgen vartet opp med. Tidlig avreise hjemmefra, og ankom Voss etter ca 2 timer, i tåke. Kjørte så av mot Rong(pussig nok heter stedet det samme der jeg startet fra også...) I liene sørøst for Vangsvatnet kom jeg over tåkehavet, og hadde et praktfullt syn av Vossebygda godt innpakket i bomull. Kjørte så sørover på østsiden av Bordalselvi til jeg kom på høyde med Tesdalen, hvor jeg tok av på grusvei, krysset elven på bro og kjørte opp på smal og svingete vei til Tesdalsstølen hvor det var greit å parkere. Oppover på høyre(nord) side av Tesgjolo i starten, litt lenger oppe kryssing av elven og videre et lite stykke på sørøstsiden av elven.

Hadde lest Petters turbeskrivelse, anb. å gå opp bekkekløft i retning vann 1145 moh, og jeg så gjorde. Her var ingen sti, og etter hvert nok¨så bratt. På slutten kløyv jeg opp på ryggen på høyre(nord) siden av kløften og var nå oppe i flatere terreng.
Etter matbit tok jeg sikte på Torfinnshorgi, hvor jeg måtte krysse et par snøfelter, men snart var jeg opp på denne toppen som er 8 meter lavere enn Hjortahorgi og dermed må finne seg i en heller anonym tilværelse utenfor eksklusive lister som dens sørvestlige knapt storebror tilhører. Ned fra Torfinnshorgi relativt bratt, kryssing mellom Vetla og Stora Torfinnsdalsvatnet og stedvis klyving et par steder først østover opp på rygg som førte sørover mot Hjortahorgi, og siden sørover mot dagens høyeste topp.
Rett før denne kom jeg ganske nærme kongeørn før den så meg og lettet. Hjortahorgi er ingen ruvende topp, men har god utsikt. I øst err Hårteigen et markert landemerke, i sørvest tinder i Kvinnherad og mere vest Fuglafjell og Tveitakvitingen. Fjernt i nord kunne jeg se et annet fristende turmål, Fresvikbreen, fortsatt uten nysnø.
Etter dette gikk jeg videre østover til Skjemmehorgi som er bare 1 meter lavere enn Hjortahorgi. Tok videre sikte på Skaret og holdt videre nedover på høyre(øst) side av bekkefaret. Ytterligere lenger nede på høyre side av Galtaryggen og snart var jeg nede på de flatere partiene i Roksbotnen igjen. Kontrastene var store til det karrige og golde høyfjellsterrenget jeg hadde beveget meg i de siste timene og den frodige Roksbotnen. Da jeg nærmet meg bilen hadde fjellene i øst fått et rødlig skjær og mørket var i anmarsj.