Fresvikbreen (20.10.2013)

Oktober hadde fremstått med et aldeles utrolig flott vær på Vestlandet hittil, og for en uke siden hadde jeg vært på Hjortahorgi, som er en av to 1000 m pf topperi Hordaland. Derfra hadde jeg sett Fresvikbreen i nord, ennå uten nysnø, og tenkt at denne måtte få et besøk. At sjansen skulle by seg allerede helgen etter hadde jeg ikke sett for meg. Til å begynne med var det bare Ivar som tente på ideen, men heldigvis begynte også Bente å komme på gli, og kvelden før avreise kunne Anna og Gunnstein til vår glede forkynne at de også på kort varsel slengte seg med. Det ble en av disse turene der kjøreturen ute fra "Nordsjøen Neste" og til starten for turen ved Leite langt oppe i Jordalen tok lenger tid enn selve fjellturen. Det var litt hustrig da vi startet ved Leite, med litt sur vind og det hadde lagt seg issvuller flere steder på stien og litt lenger oppe et tynt snølagt som i motsetning til isen ikke skapte noen problemer. Vi fulgte merket sti nordøstover i retning Fresvik til omtrent hvor den begynte å flate ut og gå nedover mot nordøst hvor vi tok av til venstre(nordvest)på vestsiden av Langafonnvatnet over flere nord/sørgående rygger. Snart så vi breen, og tok inn på denne sørvest for et brefritt steinete og blokkrikt parti som strakte seg langt nordvestover mot topplatået. Det hadde kommet noe nysnø på breen, men ikke mer enn at vi så de større sprekkene. Været hadde nå bedret seg, og det var gnistrende skarpt og lyst i nysnøen; riktig så trivelig ble det oppover. Noen partier var det såpass bra med snø at jeg, som gikk fremst, måtte sondere litt med isøksen, men noen overraskelser fikk vi ikke.

Vi hadde hørt om den fantastiske utsikten fra topplatået; herfra kunne man lett se flere av toppene i Hurrungane, og visstnok også flere av Smørstabbtindane mm. Dessverre samlet det seg tåkeskyer aller øverst som frarøvet oss denne mest spektakulære utsikten. Topplatået var paddeflatt, og Ivars GPS måtte konsulteres for å bestemme noenlunde toppunkt
Ned igjen var bare kos, og det var tilløp til topp påskestemning i den ennå ikke altfor lave oktobersolen. Vel tilbake ved bilene var vi godt fornøyde over å ha besteget Norges 11.høyeste topp regnet etter primærfaktor såpass sent(til oss å være) på sesongen..