Nestaustre & Midtre Surtningssue (05.07.2003)  

Med Memurubu som utgangspunkt, skulle Per Rune og jeg på et par topper på Surtningssue-massivet. Det var nydelig og varmt sommervær da vi vandret oppover stien fra Memurubu. Første bakken fulgte vi stien som går mot Besseggen, men på rundt 1300-meters høyde forlot vi Besseggen-stien og gikk nordover på ruta mot Surtningssubrean. Det var kjipt å miste de drøye hundre høydemeterne ned i Øvre Russglopet fra bandet øst for høyde 1562. Man vil jo ikke gå ned når man skal opp…

Vi krysset bekken fra det flotte brefallet på Surtningssubrean. Deretter kom dagens desidert tyngste motbakke - de 600 høydemeterne opp mot Nestaustre Surtningssue (2033) via den bratte og brede ryggen fra sør/sørøst. Det virket også løst opp der, men skulle vise seg og ikke være så ille som fryktet. Noe løs ur var det, men vi tok det med ro og hadde ingen problem oppover. Uansett var det herlig når det begynte å flate ut og vi litt senere nådde Nestaustre Surtningssue (2033). Her hadde vi orkesterplass mot Surtningssubrean og ned på den stilige bretunga som siger sørover. Et taulag jobbet seg sakte oppover breen der nede, i et glimrende vær. Varmt, og mye blå himmel med noen pyntelige cumulusskyer.

Videre vandret vi nordover hvor ryggen ble noe smalere. Fin og flat rygg med bratte sider. Vi fikk litt følelsen av å gå på en bru… Etter ryggen skulle vi nå til Midtre Surtningssue (2251). For å komme til den måtte vi over breen. Vi gjorde en stor sving mot nordvest og så sørover på Surtningssubrean for å styre unna sprekkområder. Etter brekryssingen nådde vi ryggen nordøst for Midtre Surtningssue (2251) på litt over 2100 meters høyde. Dermed hadde vi bare drøyt 100 høydemeter før vi sto på 2251 meters høyde. Vi befant oss nå ved foten av Sørtoppen på Surtningssue, men den var uaktuell med sin truende klatrehammer.

Vi tok en god pause på Midtre Surtningssue før vi vandret nedover ura. Først mot sørøst, deretter mer i sørlig retning. Drøy ur uten noen snøfonner som avlastning. Vi kom etter hvert ned litt øst for Hesttjønne. Derfra var det nok en seig nedoverbakke til Memurubu. Som vanlig var det svært behagelig å tråkke i lyng, mose og gress etter å ha stabbet seg nedover lange steinrøyser. Etter denne flotte dagen var det meste av topper på Surtningssue-massivet besteget.