Hustrig vær over Gryvlun (19.12.2014)

Endelig, etter fire års fravær var det godt å komme tilbake til hytta ved Åmotsdal i Seljord. En utrolig deilig plass hvor man virkelig finner sjeleroen i en hektisk hverdag. Jeg fikk med meg Øyvind Br og Bjørn-Even, og etter en sen avgang fra Asker var vi framme rundt halv elleve på kvelden. Vi parkerte i krysset ved Sletteva og var overrasket over at det var brøytet helt inn hit. Vanligvis parkerer man vinterstid på Kopperobakken en kilometer lenger sør. Det skulle vise seg i ettertid at vinterbrøytinga vanligvis ikke går lenger enn dit, fortsatt...

Anmarsjen til hytta ble et kapittel i seg selv. Føret var vinterlig med en snau meter med snø i terrenget bestående av bunnløs pudder. Krevende å ta seg fram i. Jeg presterte å gå feil i krysset ved Geiterov, og trodde at vi var kommet lenger enn vi egentlig var. Derfor rotet vi oss bort i vanskelig terreng og havnet til slutt på Steinronuten (918-toppen) før jeg gadd å sjekke GPSen som jeg da så at hadde falt ut av lomma! Derfor måtte jeg gå flere hundre meter tilbake for å lete. Helt tilfeldigvis fant jeg den ved å sonde med skistaven i snøen. Øyvind hadde spist for lite på forhånd og begynte å gå tom for næring. Dette var ikke den anmarsjen vi hadde forventet, det ble rett og slett en slitetur av dimensjoner! Rant vestover fra Steinronuten og vasset oss oppover i den bratte Basseli opp mot hytta som ligger 300 meter sør for Geitnuten. Med kortfeller, bratte bakker og med trær som hadde falt over ende og som lå i veien, ble dette en krevende stigning. Like før kl. 02.00 ramlet vi inn i hytta og fikk omsider hentet vann og fyr i peisen.

Neste dag sov vi lenge før vi etter hvert begynte å le på oss. Ute var det skikkelig rufsevær med snø, tåke og vind. På grunn av all løssnøen i skogen ville vi derfor trekke opp i høyden der det var mer vindpakket føre. Gikk derfor først opp på Geitnuten før vi fulgte Springarnutane (sørøstryggen) opp til Gryvla. Tydelig at det har blåst kraftig fra vest med en markant le- og loside, så jeg benyttet anledningen til å praktisere litt situasjonsbestemt læring for Øyvind og Bjørn-Even med hensyn til skredlære. Fokksnø i leheng kunne utgjøre en markant risiko for flakskred i utsatte heng og formasjoner.

Som forventet var det ikke all verdens sikt på toppen, så vi fortsatte ned mot myra i nordvest der vi tok en pause i vindsekken. Klokka var blitt mye, og ikke mange timer igjen før det ble mørkt. Returen gikk gjennom Snofonnskaret og vesentlig raskere enn veien fram. Satte utfor noen bratte sider der alle fikk satt sine fjellskiferdigheter på prøve. I hytta ble det kylling med ris til middag og ellers en relativt tidlig kveld.