Tryvannshøgda (19.01.2015)

Gråværstur til Tryvannshøgda

Jeg kunne strengt tatt ha kjørt opp og gått 10 meter for å komme meg på toppen, men i real Peakbook-ånd slo jeg tanken fra meg. Veien til toppen er jo halve gleden med å komme seg opp. En biltur opp hadde ikke vært det samme, så da ble det en løpetur isteden.
Skal innrømme at det er ei stund siden jeg har løpt. Merket det godt i lår og legger at islagt asfalt var brutalt for utrente bein.

Kom meg opp til toppen og fant ut at selve toppunktet lå inntil masten og var derfor stengt på grunn av fare for isnedfall. Jeg har ikke løpt ei mil for å bli stanset av et lite, men ganske høyt gjerde. Jeg rekognoserte derfor en runde rundt gjerdet og fant til slutt et sted hvor det var "åpent" for fri ferdsel. Var akkurat plass til meg mellom to gjerdebiter. Perfekt port til toppen. Med vinden i ryggen og toppunktet mellom meg og masten anså jeg det som lite sannsynlig at det som måtte komme ramlende ned fra det gamle tårnet, ramler mot vintretningen.

Jeg kom meg på toppen, tok noen fine utsiktsbilder og satte kursen samme veien hjem igjen. Fikk nok en gan erfare at camelback og minusgrader ikke er helt som skapt for hverandre. Slangen hadde frosset og da var det ikke vann på meg denne turen. Fikk heller ta det når jeg kom hjem.