Jukulkula (isklatring Otta) (07.02.2015)

Helgas hyttetur på fjellet ble avlyst pga Oles bebudede besøk. Andreas var klar for isklatring én dag, og vi fant ut at lørdag passet best. Sist helg pratet vi om litt større utfordringer utenfor Trøndelag og jeg lanserte Jukulkula nær Otta (som jeg hadde planlagt å klatre i fjor men måtte avlyse pga syk makker etter oppvarming på Pillarguri dagen før). Andreas hadde sett på den utmerkede føreren av ptgranli (Per Tore Granli) som ligger på nett (Lillehammer KK) og var gira. Dagstur på 50 mil er i overkant for min del men fristelsen ble stor nok.

Avgang fra Melhus kl. 06:00, mye vær fra Berkåk og sørover med snø og kraftige vindkast. Over Dovre var det enda sterkere vind men greie siktforhold. Litt lengre kjøretid enn planlagt men takket være 4WD kom vi oss inn på en snødekt traktorveg mellom Rv.15 og inn mot Jukulberget. Avgang fra bilen kl. 10 og en liten halvtime opp til innsteget.

De første 2-3 taulengdene gikk vi løpende for å være effektive. God kommunikasjon med makker er nødvendig for slike løsninger når det tross alt er reell isklatring hele vegen. På første ordentlige taulengde fikk jeg problemer med et stegjern som hadde delt seg i to..! Stanga mellom hæl- og tå-del hadde på merkverdig vis løsnet. Håpløst å få fikset dette i vertikal is, så jeg måtte komme meg opp på ei hylle. Verdifullt trening i å klatre med 2 økser og 1 stegjern. Heldigvis holdt utstyret resten av dagen.

I toppen av cruxlengden presterte jeg å få en dobbel middagstallerken i hodet. Det var mine egne økser som løste ut flaket så farten var ikke stor men jeg fikk meg likevel en såpass smell i hodet at jeg måtte "ta telling" før jeg kom meg opp til stand. Natuligvis var hodet beskyttet av hjelm (hvis ikke...) men jeg fikk meg et lite kutt over øyet. Litt mat og drikke gjorde at jeg kom til hektene igjen.

I følge føreren skal det være en taulengde til toppen etter 20-metesveggen men vi måtte dele denne i to. Fine taulengder der topplengden så veldig spennende ut med en slags frittstående pillar midt på. Den var litt mindre spektakulær da vi kom opp men artig likevel.

Returen fra toppen er fullt mulig med rappell men vi ville komme oss avgårde kjapt og gikk ned etter anvisninger i føreren (og gamle fotspor i snøen). Total turlengde ble 6,5 timer, i god tid før mørkets frembrudd. Vi endte opp med en lang løpende lengde i bunnen og deretter 4 gode lengder. Til tross for knoting med stegjernet og tallerken i hodet var vi meget godt fornøyd med effektiviteten i dag.

Bilturen tilbake til Trøndelag ble et lite mareritt. Dovre var stengt (som vi var forberedt på) så da ble det Åndalsnes - Molde - Halsa - Orkanger og totalt 19 timer på farten.

Jukulkula oppfylte mine forventninger. En lang foss (6 "normerte" taulengder og ca 300 meter) med jevn og god klatring fri for flatere "vassepartier" underveis. Isen i dag var variabel; fra bløt og god, innslag av til dels tykke lagdelinger, mye blomkål og snøfylt is i toppen. Været var svært variabelt fra (korte) innslag av solgløtt, en del vind og mye snø etterhvert. Takket være effektiv klatring rakk vi aldri å bli kalde, men isglassur på alt utstyret og tau som nødig ville gjennom taubremsen etterhvert, viste at det var en del minusgrader.