2,5 kilometer kan virke veldig langt iblant :) (18.02.2015)  

«Sånn rent teoretisk, er du ledig på onsdag?»

Ikke så mye å gå på en slik melding en mandag i forveien, det er Morten som lurer... Teoretisk? Hm, mulig han trenger hjelp til noe? Er bare noen dager siden vi snakket sammen rundt Kommunetoppjakta 2015, et magasin som snart kommer ut til de fleste i Valdres i forbindelse med Friluftslivetsår 2015, Morten har tatt på seg å lage dette for DNT Valdres.

«Jepp, nyskjerrig og ledig på onsdag!?»

«Tenkte kanskje å bestige en meninsgløs topp på Oppland 250m pf lista ikke så fryktelig mange lange kilometerne i fra deg.»

-Det er litt kult med slike uplanlagte impulsturer som plutselig bare blir en mulighet å slenge seg med på :) Yr melde overskyet og grått denne onsdagen, men det var ikke så lange turen sånn i antall kilometer og formålet for turen var å hente inn en ny topp-registrering.

Noen ganger er det helt ok at været som skal bli er varslet feil, onsdagen våkner med deilig sol og et par plussgrader. Vi hadde sikta oss inn på Skjukuåsen 655moh, en skogstopp litt opp fra venstresiden av Randsfjorden vis a vis Røykenvika, tilhørende Gran kommune.
Vi fulgte skogsbilveien så langt vi kom opp mot Svenskerud og noen hytter der. 2,5 km i luftlinje viste GPS'n, vi hadde fått på turutsyret og var igang, Morten på fjellski med feller, jeg gikk med truger og en stav. Forbudet mot å bruke venstre arm, staver og gå på ski etter operasjon hjalt enda. Men en vanlig tur, det var lov :) med litt forsiktighet og unngå fall med belastninger da. Og denne turen var jo i utgangspunktet ikke så lang med sine «2,5 km», selv med 241 høydemetere i stigning. Men så feil kan man ta!! Ler, at to og enhalv kilometer kan virke sÅ langt... Morten var klar over at jeg ikke var helt «oppe» igjen etter operasjon og vi hadde lagt opp til en rolig tur.

Fin åpen furuskog i terrenget, lett nysnø fra dagen før speilet seg i sola, så vakker vinteridyll, helt knall! Det var litt vind, men vi kjente også sola varme, nesten litt vårfølelse.. ja, det var ikke bare oss sola varmet. Snøen kjente også varmen og det ble skikkelig kladdeføre. Jeg fikk oppimot 20cm gaddeklomper under trugene, litt våt snø..ja, det blir tungt altså.

Morten hadde feller på skia, disse kladdet også noe. Jeg merket motbakkene, noen steder litt bratt også, men med noen korte hentepustenpauser så var det jo litt moro å klatre seg oppover i skråningen med truger, Morten litt sidelengs (?) og med fiskebein, det var nødvendig med bare kortfeller under skia. «Siste bakken nå Venke, bare 350 meter igjen nå ca» Morten sjekker GPS'n, 350 meter..? Jeg følte at vi forlengst hadde gått lengere en disse to og enhalv kilometerne i «luftlinje» :) Men vi kunne se «filletoppen», målet for turen og jeg kunne kjenne smaken av nistepakka i sekken allerede, det skulle bli godt med en liten matbit og pause :) «Toppen» var ikke så veldig markant, men vi måtte jo opp på det høyeste punktet, for å få gyldig registrering av ny topp. Enda noen meter lenger bort var det et hus, en mast og en annen platforminstallasjon fra Luftfartsverket, på trappa der i ly fra blåsten var det fint å ta den lille pausen. Herifra var det også bedre utsikt uttover rundtom enn i fra høyeste topp-punktet på Skjukuåsen i mellom trærne. Turene ned gikk lettere, selv om kladdeføre hang med oss. Morten fikk noen kule nedkjøringer i fjellskråningene mellom trærne, jeg var glad jeg hadde truger!!

Turen viste en rute på 6,2 km, 241 høydemeter, og en totaltid inkl pause på 3 timer og 23 minutter. En fin tur, selv om det kjentes litt tung til tider, Morten har nå huket av 128 topper på denne Opplandslista, jeg er laaangt bak med kun 9 registreringer, smiler litt her altså, men tenke seg til så mye turer jeg har å glede meg til :)