Vikerfjell og Gyranfisen (06.03.2015)

Hev meg i siste liten med på en tur Angjerd arrangerte til Vikerfjell. Totalt var vi seks personer, som skulle utforske dette lille fjellmassivet denne helgen. Vi startet med å kjøre inn til Vikerkoia, hvor jeg har vært en gang før. På hytta var det allerede tre eldre karer, som var svært glad for at den yngre generasjon også benyttet dette framifrå fjellområdet. Vi mekket middag og skravlet med dem, før vi fylte alle hyttas sengeplasser og vel så det for å lade opp til neste dag.

De tre skulle videre til en annen hytte, mens vi skulle bo neste natt i telt. For noen skulle det bli første vinternatt ute, til og med. Men først hadde vi noen fjelltopper å bestige! Vi fulgte løypa et stykke oppover mot Gyranfisen, før vi tok av og gikk strake vegen mot toppen. Tok en lunch i bakken, viste seg å være lurt, for på toppen var det omtrent kuling. Men utsikt var det likevel, og toppbok og det hele. Så fortsatte vi videre nordover, mot Treknatten. Jeg og Angjerd la som vanlig kursen over div toppunkter på veien, og de andre fulgte etter. Vi hadde uansett masse tid. Fra Treknatten gikk vi sydøstover, og via Store stein, en slags severdighet i følge det ene kartet vårt. Det var en stor stein. Ikke enorm, men ganske stor var den. Hadde fått eget skilt og greier. Vi funderte på om den var et buldreproblem, men konkluderte med at det i så fall var mer enn hardt nok til å gås med skistøvler. Det får bli en annen gang. I stedet fortsatte vi ned til Steintjern, hvor vi hadde planlagt å telte. De tre karene på hytta hadde godt god for planen, og sa det var veldig flott der.

Vi fant et sted vi lå litt i le, og satte opp to telt og bygde kjøkken og det hele. Ble sittende og prate og koke vann, og til og med lære førstegangstelterne hvordan man tilbereder real turmat. De skjønte det ganske kjapt.

Neste morgen våknet vi til tåke. -Morgentåke, proklamerte vi som vanlig, og denne gangen fikk vi rett! Ikke lenge etter at vi hadde kommet oss ut av posene var det sol og utsikt. Hurra! Dagens etappe tilbake til Vikerkoia var kort, selv om vi skulle over et par-tre topper til. Opp til Vikerfjell via Venekollen. Mye vind i dag også. Nede i skaret på vei til Svarttjernskollen tok vi lunch, med fjeset vendt mot sola etter litt sivil ulydighet mot først valgte sitteplass. Fin dag! Så var det opp på siste topp, før vi skulle ned gjennom den bratte og tette skogen. Det tok sin tid, men alle kom ned i god behold.

Vel nede i løypa hilste vi igjen på de tre karene, som var på vei tilbake de også. Vi fulgte løypa litt lenger enn vi hadde gjort dagen før, visstnok fordi den skulle fortsette til hytta. Det skjønte jeg ikke så mye av, men vi hadde ikke dårlig tid, og det var fint å gå på ski, så jeg sa ikke noe. Etter hvert var det noen andre som sa noe, så da tok vi fram GPS-en og la om kursen ganske mange grader. Snipp snapp snute, og alle var enige om at det hadde vært en bra tur, som alltid!