Knyken og Svarthaugen. Alene. (01.04.2015)  

Rolig hjemmepåske i år og når det heller ikke er så mye snø i Bymarka så det er like morsomt å ta noen kjappe Sør-Trøndelagstopper. Orkdal sto for tur i dag og jeg kjørte forbi Orkanger, over Orkla og mot Fannrem på vestsiden av Orkla. Tok deretter opp bakken ved Vollen. Parkerte etter noen km bak låven på Solemslykkja. Jogget nord-østover mot Svathaugen. Rotet litt i det litt flate terrenget. 50 000-kartet blir jo litt dårlig i slikt terreng. Skrudde derfor på Norgeskart-appen på mobilen og etter litt trykking var den jo til hjelp. Fikk litt lyst til å bruke den og lære litt om GPS. Brukte den derfor på returen og det gikk jo greit det. Men i ettertid ser jeg jo at jeg har gått med nesen i telefonen hele tiden og ikke sett på terrenget i det hele tatt. Nei, dette var ikke morsomt!! Normale o-kunnskaper er en mye bedre og morsommere hjelpemiddel for å finne frem i terrenget. Da må en jo se seg rundt for å finne frem. GPS kan jo imidlertid være fint i tåke og intetsigende terreng. GPS ser jeg jo at kan være til nytte i profesjonell sammenheng. Det er jo også morsomt med GPS til bruk i tracking og raskt få tegnet og kontrollert hvor en virkelig har vært, Det jeg mener er altså at GPS er et kjedelig verktøy for å finne frem!!
Etterpå kjørte jeg til Skisenteret ved Knyken. Morsomt å være tilbake her 10-12 år etter at gutten ga seg med hopping. Vi hadde mange trivelige timer i anlegget her!! Siden den tid har anlegget også blitt bygget ut veldig fint. Småjogget raskt opp måletrappa, heistraceen for hopp og deretter heistraceen for alpint og vips; der var toppen.
Etter disse to toppene følte jeg meg vel ikke som noen stor toppsanker og fjellfyr. Dette var vel mest for ei arbeidsøkt å regne.