Storstolpan (01.04.2015)

Etter å ha kjørt fra Skitntinden i retning Tromvik var jeg og Johanna klare for å avslutte turdagen med en tur opp Storstolpan, og den skulle bli årets første besøk for min del. Dessverre kom noen skyer rullende inn over havet, så det var ikke så mye sol lenger men jeg synes det var en lettelse på et vis. Sikkert behageligere temperatur å gå i. Johanna hadde allerede hørt med Tim om at skiføre var fantastisk her, så vi gledet oss veldig til å komme opp for så å kjøre ned og kose oss i pudderet. Jeg gadd ikke med lette ski denne gangen og gikk med pudderplanker for å kunne nyte det flotte skiføret så mye som mulig.

Vi parkerte oppe i skaret mellom Storstolpan og Brosmetind og gjorde oss klare for å gå opp den første bakken. Litt nysnø på et hardt underlag her men ikke særlig mye pudder. Etter ca. 200hm kom vi opp til platået, sklei ned til vannet på ca.300moh og så begynte med stigningen igjen. Det var gode spor som andre folk hadde tråkket før oss så vi brukte dem for å komme oss opp. En rekke zig-zags senere og vi fikk øynene på Tim og hans to venner. Så ut som om de hadde kjørt halvveis ned og ville gå en annen runde til derfra. Da må det ha vært veldig bra skikjøring! Turen fortsatte med utallige zig-zags før vi tok igjen guttene og kom oss opp til det siste henget der skiene må tas av for å gå opp til det høyeste punktet. Her var det omtrent 20m med bratt stigning (tipper det er 40 grader). Andre folk hadde laget bra fotspor men snøen var ganske hard under pudderet så det ikke var dumt å være litt forsiktig. En spasertur langs egga tok oss opp til toppen og her fikk vi belønnet med en dramatisk himmel og flott utsikt rett over havet og mot Kvaløyas fineste topper.

Siden vi begge ville kjøre ned med best mulig lys, ble vi ikke værende på toppen veldig lenge. Gikk forsiktig ned til der vi hadde parkert skiene og gjorde oss klare for dagens andre nedkjøring. Lyset var temmelig flatt nå men det gjorde ingenting for pudderet var så herlig at det ble bare kos hele veien ned til vannet. Traff noen turfolk der nede men det var ikke like mange som vi hadde møtt på Skitntinden. Da var det bare å ta på skifeller igjen for å gå tilbake over vannet og opp den siste bakken til platået, kanskje den eneste klage jeg har om denne turen. Vi begge begynte å kjenne litt stivhet i beina etter å ha kommet opp til platået men det var uten tvil verdt å gå to turer og omtrent 2000hm i dag. Det har ikke skjedd så ofte i vinter at vi får både sol, perfekt skiføre og INGEN vind. Da må slike dager utnyttes fullt ut!