Blåfjellet (Skitur fra Rindabotn til Gunvordalen) (19.04.2015)

Dagen etter turen over Frudalsbreen dro Lars, Cathrine, Anne, jeg og hundene Karma og Lara til Rindabotn. Planen var at jentene og hundene skulle gå til Høgehaug og Lars og jeg skulle ta følge til Stilledalen og deretter gå opp til Blåfjellet og renne ned i Gunvordalen. Vi hadde et lønnlig håp om den samme drømmesnøen som i Vetlebotn dagen før, men da vi parkerte min bil ved inngangen til Gunvordalen så vi at sola tok godt i nordøstsida og var forberedt på vekslende føre.

Været var aldeles praktfullt og turen innover mot Stilledalen var flott. Der skilte vi lag og Lars og jeg tok fatt på Blåfjellet. Lars kjente nok den 13,8km lange turen over Frudalsbreen dagen før og hadde også fått vondt i kneet. Men det gikk greit å komme seg til topps. Vi stoppet på vesttoppen (som er i Leikanger) mens de øvrige på fjellet satt ved varden på østtoppen. Nordavinden var fremdeles kald, så etter å ha knertet nedpå et par brødskiver dro vi videre.

Vi skled over til det de lokale kaller Nonsholten, men kartet sier at Nonsholten ligger 800 meter lenger nordvest. Det var den høyden vi hadde sett oss ut som utgangspunkt da vi stod nede på veien, men nå når vi stod på denne humpen rett nord for Blåfjellet så vi at folk hadde kjørt herfra også. Så vi satte utfor..

Føret var krevende. Mest for Lars med sine gamle fjellski. Måten han taklet det på syntes jeg var ganske imponerende og som "belønning" fikk han låne mine ski (bredere) i noen etapper ned fjellsiden. Med min begrensede teknikk var kjøring på Lars sine fjellski et lite mareritt og etter en liten stund ville jeg ha mine tilbake.

Etter noen knall og fall kom vi oss ned til parkeringsplassen uten skader og satte kursen tilbake til Sogndal. Helgebesøket for Cathrine og Lars var nå over og de var på vei tilbake til Nøtterøy en time senere. Men forhåpentligvis med GODE opplevelser fra vårt vakre Vestland...