Finnheimfjellet (07.05.2015)

Etter gråvær og regn på formiddagen ble det endelig litt lettere vær og jeg dro ut på tur med Elise igjen da hun hadde feriedager både i dag og dagen etter. Siden vi ikke fikk dra fra byen før kl.14 og hadde noen planer om å stå opp tidlig på fredagen, bestemte vi oss for å finne en topp i nærområdet. Verken Elise eller jeg hadde besøkt Finnheimfjellet før, så vi tok en avgjørelse for å prøve oss på denne toppen. Det så ut til å tilby en lett tur opp og ned. Etter litt frem-og-tilbake kjøring for å lete etter startstedet som var beskrevet i toppturboka, fikk vi endelig parkere ved Lillemoen. Det vi ikke skjønte var at det var nesten en slags elvedal mellom oss og der vi skulle begynne å gå opp Breidalelva mellom Breidalfjellet og Finnheimfjellet. Vi hadde flaks og fant ei tydelig løype som førte oss ned til bunnen og derfra fulgte vi en blanding av gamle skuterspor og skispor som så ut til å gå i retningen vi ønsket å gå.

Stigningen var slak og skogen var ganske snill, så vi kom oss lett opp til Skavlen på ca.550moh. Snøen var fortsatt veldsig fuktig men det var heldigvis bare den øverste 5-10cm som virket å sitte ganske godt på en bra såle under. Fra Skavlen fortsatte vi i en nordøst retning og traverserte mot øst etter hvert. Elise la merke til en drønn i snøen på omtrent 800moh men siden alt terrenget var såpass slakt rundt oss, tenkte vi ikke noe mer på det. Det var kanskje en antydning til et svakt lag i snødekket, mest sannsynlig vekket til liv av det varmere været. Vi fikk til og med litt solskinn, så vi ble ganske optimistisk om å få en god utsikt fra toppen, men det viste seg å være en feil for vi kom oss litt for tidlig og så faktisk ingenting. Etter en del venting på litt oppsprekking i skyene, skjønte vi at det sannsynligvis ikke skulle bli noe utsikt for oss i dag med mindre vi hadde lyst til å vente i timevis.

Nedkjøringa var en ganske unik affære og vi fikk kjøre et skiføre som vekslet mellom flott slusj og sugeføre, så det ble litt veksling mellom god fart og nesten brå stopp helt ned til Skavlen. Derfra var slusjføret litt mer homogent, men det ville sikkert vært en fordel å ha med gul glider! Etter å ha kommet tilbake til skogen, så vi at tåke hadde allerede forsvunnet fra toppen. Skikkelig irriterrende - hadde vi vært der 15 minutter senere, så hadde vi sikkert fått sett noe!