Lodalskåpa (14.05.2015)

Tur sammen med Arnfred, Odd Arne, Ole og Bjørn.
Telta i enden av Lodalen.
Kjørte ifra leirplass 0730 på morningen. Klare til å gå ca0815.
Passerte Lødalsetra ca 08.30.
Ca 13,5km fra parkering til toppen av dronninga. Så nesten 30km totalt.
Tidsbruk ca 10 timer.
Vi hadde mange typa forhold på vei opp, med vind, blå himmel og sol, skodde.
Noe ubehagelig å gå i whiteout rundt lillekåpa og mykje hardt arbeid ellers -ingen gratistopp dette!
Vi fikk aldri den spektakulære utsikten fra toppen, pga skodde.
Fikk min debut på stegjern dei siste 80-100 høgdemeterane mot toppen. Snøven var fast og fin, og det gikk egentlig heilt uproblematisk.
Toppstøtet var betydelig brattere enn eg hadde forestilt meg. 50grader bratt høres heilt ok ut, men det er virkelig bratt! Step by step!

Turens høgdepunkt, om en ser bort ifra toppstøtet - utvilsomt brattebakken nedigjen. Ei magisk nedkjøring på verdensmesterføre! Nesten erotisk.

Gikk næringstom når vi skulle stak oss ut av dalen på flata, det blei lange siste kilometer til bilen.

Hard dag med harde tak.
Stor mestringsfølelse!

Kopi fra Anrfred:
Etter en masse preik i årevis så var det endelig duket for selveste Vestlandsdronninga.
Salet opp sammen med Bjørn, Ole, Odd Arne og Bjørnar. Vi kjørte innover dagen før med plan om å overnatte i telt. Rota litt rundt etter egnet teltplass, men etter div. skilting å dømme så var ikke teltturister spesielt velkomne ved Lovatnet og Bødalen. Betalte bompenger for Kjenndalen og kjørte innover et stykke forbi Kjenndalstova. Fant en veldig fin teltplass langs veien der inne, hvor vi rigget oss til for kvelden.

Reveljen gikk kl.06:00 men det tok 1,5 time før vi hadde fullført alle mulige morgenritualer og revet leir.
Kjørte så langt det var mulig oppover Bødalen og satte fra oss bilene. Gikk noen hundre meter til til fots før det var på med skiene.

"Ascension Day" heter visst denne dagen på engelsk, og det stemmer igrunn bra, for jammen var det noen motbakker vi hadde i vente!

Gikk stort sett normalruta oppover, men holdt mer nordover mot kåpevatnet enn sommerruta, før Brattebakken. Solen stekte når vi gikk over Bohrsbreen, men etter kneika oppover fra Ståleskaret og mot "Sørvest for Veslekåpa" så kom vi opp i litt dårligere sikt. Rastet her mens vi ventet på noen glimt med sikt. Glimtene fikk vi etterhvert og vi gikk videre mot Veslekåpa. Rundet denne i sørøstflanken. Odd Arne og Ole var oppom toppunktet.

Vel oppunder Hennes Majestet så var det på med stegjern og frem med øksa.
Odd Arne og Ole bagget Hanken mens Bjørn satte igang oppover topprenna.

Vi ble snytt for utsikten fra selve toppunktet, ettersom der lå en sky rundt toppen hele formiddagen, men hva gjør vel det! Vi hadde stort sett alle årstider i løpet av dagen og fikk sett Jostedalsbreen i strålende solskinn fra Veslekåpa.

Episk snø på vei ned også. Særlig ned Brattebakken var der tørr og fin puddersnø.

Nederst mot Bødalen igjen holdt vi til venstre for elvegjølet.
Bratt ned her, men da unngikk vi å hate for mye nedover den tette småskogen hvor vi hadde gått på veien opp.
Ut Bødalen var selvsagt langt å gå/stake.
Nede med bilene igjen etter knappe 10 timer på tur.