Solliknuden på merka sti fra Moi i øst - i frisk vind (14.06.2015)

Etter Store Skykula på morgenen var sola for alvor nå kommet fram, og selv om det blåste bra i høyden, var det sørlandsidyll nede i skogen. Jeg ville ta toppen fra Moi, siden det passet best med kjøringa videre, men Solliknuten er nok kortest å gå fra sørvest.

Fant lett fram til skiltet sti, og jammen var det plass til å parkere min store blå Opel Vivaro her også. Ypperlig! Inntok et raskt måltid bak i bilen, og nå steikte sola, så det ble riktig varmt! Fire sørlendinger lurte på om jeg var kjent, da de skulle til topps på Solliknuten. De leste turbeskrivelsen for meg - kjekt! Nei, jeg var her for første gang, men takk for informasjonen!

Stort sett var stien bra rødmerka hele veien, men det gikk litt opp og ned og hit og dit, og ett sted gikk jeg feil, men kom inn på stien igjen seinere. (Men tilbaketuren gikk helt rett, så det publiseres som spor på kartet her på pb.) Oppå heia møtte jeg vinden for alvor, og måtte ha på meg mer tøy. Snart kom toppen også til syne, og her er jeg kommet tett innpå:

Ganske nøyaktig to timer brukte jeg opp, og tok et kjapt bilde fra en knatt like ved, og skrev meg inn i toppboka.

Så tok jeg en liten rast i le for vinden, og kjente sola varmet - deilig. Og dermed var det bare å peise på samme vei tilbake, da jeg ville rekke en topp til i dag. Møtte noen nedi skogen, som kommenterte antrekket mitt; lue av ull og vindjakke! "Det blåse bra, dær åbbe?" Det kunne jeg bekrefte, ja.

Rødmerka sti fra Moi.