Oddevassheia/Venehei; plan A, plan B, plan A, plan B igjen! (16.06.2015)

ENDELIG kom superdagen! Vinden roet seg og sola skinte fra dypblå himmel, og jeg skulle ut på langtur! Jeg hadde ligget i bilen oppe ved Knaben, som virket som en spøkelsesby denne mandagsnatta: Det fantes ingen biler eller mennesker noe sted!

Fant et greit sted å parkere på 620 moh på gps: 32 V 388222 6504107 Dette var rett ved en slags campingplass. Og det var her skiltet "tursti" i den retningen jeg ville; opp mot Oddevassheia, for deretter å ta mot Venehei, og returnere mot Knaben igjen; et triangel som også 500fjell (Sondre Kvambekk) har gått, og som jeg hadde studert gps-sporet til.

Stien virket litt dårlig vedlikeholdt til å begynne med, og det var noen småbratte sva - et tau var utlagt et sted, som nok kan være ubehagelig når det er vått, men så kom jeg inn på en blåmerket sti. Denne starter nok fra steinbruddet øverst i sør.

Planene skiftet nesten kjappere enn jeg rakk å tenke dem ut!
Nå var det lett å gå, men stien fulgte ikke den "gamle stien sør for Finndalsvatnet" på kartet mitt. Vel, jeg fikk følge på og se hvor den ledet hen, siden det gikk i noenlunde riktig retning. Krysset så en liten elv ved å hoppe fra stein til stein, og oppdaget snart at jeg kom opp på nordsiden av demningen - og at denne var ødelagt: Man kunne ikke spasere oppå og komme over på sørsida, og elva lot seg ikke passere her oppe. ÆSJ! Hvordan skulle jeg nå klare å komme meg på Oddevassheia?

Så dukket plan B opp: Jeg kunne jo bare gå turen i motsatt retning, og ta Venehei først! Smart Andersen! Men først ville jeg se hvor blåmerkinga ledet. Det var da pussig at det gikk rett mot midten av vannet! Det var da et sjeldent turmål? Eller kunne det være en bro? Vannet så ut til å være mye mindre enn kartet på min gps antydet. Og ettersom jeg nærmet meg, skimtet jeg en bro der nede. HA! Tilbake til plan A igjen! Oddevassheia - here I come! Jeg hadde knapt tenkt tanken ferdig, før jeg så at det var snakk om to broer, og den nærmeste virket ikke helt intakt... Var det mulig!!!! Her er synet som møtte meg ved enden av den blåmerka stien:

Den nærmeste broa, som jeg sist fikk øye på, var ødelagt. Det virket ikke lett å ta seg over, men vading kunne gå, skjønt det virket forholdsvis dypt. Da endte det med plan B likevel; Venehei først. Slik vingling i planene har jeg aldri opplevd før!

Langt til Venehei
Rundt en time var gått, men fra nå var det ikke snakk om stier mer. Da gjaldt det å finne gode løsninger i terrenget. Samtidig var det ganske oversiktlig og snilt landskap, men snøen tiltok. Jeg vil tro at hele turen foregikk 15-20% på snø.

En del svapartier var takknemlig å gå på, og et sted, langt oppi lia fant jeg en diger fastnøkkel str 30 eller der omkring! Så ingen tegn til noen installasjoner i nærheten, og funderte svært på hvordan den var havnet der. Ramla ut fra en snøscooter, kanskje? Jeg trengte den ikke, og dyttet den ned i en sprekk.
Etter over tre timer på tur, fikk jeg Venehei i sikte:

Og rundt 3:45 fra start sto jeg på toppen:

Oddevassheia
Nå fulgte jeg mine egne fotspor et stykke tilbake, før jeg skjente mot SØ. Her var et punkt jeg var litt spent på om jeg kom over uten å bli våt på beina, og det gikk heldigvis bra: Gps 32 V 392647 6508150 på 900 moh burde gi gode muligheter til å komme tørrskodd over. Jeg la ut en stein, og det var alt som trengtes! Det var mye snø i området her, og nå begynte jeg så smått å kjenne at det trakk vann inn i støvlene. Men hva gjør vel det i slikt strålende vær?

Jeg måtte litt opp, og rota litt i noen skrenter, på min videre ferd mot sørøst. Skulle holdt en ørlite sørligere bue over høyden her. Så nærmet jeg meg et nytt vassdrag med spenning. På avstand så det utfordrende ut! Målet var hele tiden å komme inn på stien på kartet, som går på østsiden av Nedre Kyrevatn. Det skulle vise seg å være et lite hensiktsmessig mål, for "stien" er bare en linje med varder uten særlig tråkk lot det til, og uansett lå det meste under snø nå.

Denne elva kom jeg ikke over ved å hoppe eller steingå, men det ble en uhyre kort vading; bare 6 skritt! Egentlig var det bare et deilig avbrekk i sola!

Så bar det stort sett sørover, og etter hvert opp mot Oddevassheia:

Returen
Rundt seks timer var nå gått, og vinden var begynt å øke på. Jeg tok en kjapp matpause i le av varden, for jeg ville starte på den lange kjøringa hjem mot Valdres i dag. Fulgte snøflekker nedover mot vest så langt det lot seg gjøre, og seinere stien på gps-kartet mitt, slik at jeg ikke gikk meg fast i noen skrenter og noe svineri. Ett sted gikk jeg rett over vannet på kartet, men i terrenget kunne man ikke se spor av at det en gang hadde vært under vann. Naturen reparerer seg! Mista gamlestien et par steder mot slutten, men tok meg inn igjen.

Alt i alt er jeg godt fornøyd med 5-dagersraidet mitt, som har gitt 9 nye kommunetopper, og nå kan både Rogaland og Vest-Agder fullføres på to-tre dager.

Ikke så mye sti å følge her. 15-20 % på snø!