Turstiprosjektet: Storehanen - nest siste runde (21.06.2015)

Det var sannsynligvis den flotteste dagen i 2015, men det var ikke noe bønn. Jeg måtte jobbe. Rokkekjerringa får vente til en annen dag.

I 14-tiden puttet jeg 15 stikker i sekken og satte kursen til Moltudalen. Jeg gikk normalruta opp til Storehanen (vel, mer om det snart) og så gikk jeg til "Røvarhaugane" (mitt eget oppkomme av navn, i mangel på noe) og fortsatte med stikkingen der jeg slapp sist.

Da siste stikke var plantet var jeg 286 meter unna toppen. Tipper det er bare 10 stikker til som skal til før vi er i mål.

Det er altså et aldri så lite navnekaos her. De lokale i Moltu kaller høyeste punkt for "Blåfjellet" og den lille nabben 0,6km lenger nord for "Storehanen". Kartverket sier at høyeste punkt er "Storehanen" og at nabben heter "Moltuhanen". Kartverket har misforstått lokale opplysninger før, og også kanskje her, men så lenge kartet sier "Storehanen" på det høyeste punkt blir det sånn for min del. De i Moltu må ta fighten med kartverket og ikke meg. Slik må det være.

På vei ned tok jeg en rute jeg ikke har gått før. Fra nabben som de lokale kaller Storehanen går det en bratt rås (sti) ned til Kvia. Den ruten var merket som rød rute. De har nok hatt en runde på den graderingen hos Moltu IL, gitt at ruten bare er 618 meter lang. Og SÅ vanskelig var den vel ikke heller...

Det ble en OK rundtur. Moltudalen byr på mange flotte fjellopplevelser og noen ganske friske rundturer, omtrent så lange som du bare gidder. En av mine favoritter er å jogge innover mot Mørkevatnet (oppvarming), så opp på Sollia og tilbake via Hestefjellet og Selsteinen. Ta turen!