"Surprisetur" inn Ringsbotn - med bra uttelling læll ;0)) (23.06.2015)

Alarmen gikk 6, og 7 forventet jeg turfølge, bestående av Ola, Morten og Gunnar som kommer fra Fagernestraktene. Turtagrø har bydd på en forholdsvis god natts søvn, ihvertfall tatt i betraktning til at turmålet muligens vil være Styggedalstinder, via Gjertvassbreen. Men ingenting er bestemt og jeg har lave skuldre.
Jeg lever fortsatt uviten om endelig mål da telefonen ringer 6.30 og gjengen varsler at de står utenfor. Ups! Hurry! Hurry!

Klokken 7.00 er vi alle samlet 3 km oppe i veien, retning Årdal, altså ikke Styggedalsryggen. Vi har "heavy" skiutstyr og 50 i solfaktor. Jeg har vært her tidligere og mangler ingen av de mest nærliggende i samlingen, med unntak av de øverste 30 meterne på Austre Ringstind, som jeg og ASkogvoll måtte gi oss på for noen år siden grunnet rasfaren. Forholdene er idag veldig like den gangen, selv om vi nå er en måned senere ute. Lite å kjøre fra Trondheim for det, men når sola skinner, det er mengder med snø og trivelig turfølge å henge med, da er det bare å nyte dagen og labbe i vei.

Inn Ringsdalen går det i behagelig tempo. Vi holder dalbunnen de første 4 kilometerne før jeg og Ola svinger bratt opp til venstre. Det blir straks tyngre, og fra å være småfrossen i skyggen, blir vi nå varme så det holder. Vi møter Morten og Gunnar oppe på breen under Midtre Ringstind. De gikk nemlig Smedbakken.

Oppe på breen blir det en liten rast og rådslagning. Sola varmer allerede så mye at vi bestemmer oss for å ta Austre Ringstind først for å få best mulig snøforhold. Dette passer meg ypperlig selvsagt ;0)

Vi er ute i grevens tid. Det sildrer løs, bløt snø rundt oss på alle kanter og det blir 200 svært tunge høydemeter til toppen. Det er for bratt for ski her så vi må ta bena fatt. Gjennomslagføre og pillråtten snø gjør at et skritt opp ofte blir til to tilbake. Morten brøyter vei det meste av turen, og det er stor forskjell på å være nummer en og to i følget. Vel oppe er alt glemt og vi gleder oss over utsikten og til nedturen.
Ned er det bare å sette seg på stumpen og justere farten med hælene. Nå er det så råttent at det ikke går å få særlig fart, selv ikke i denne bratte bakken. Men atskillig lettere og morsommere enn opp er det. Et sted tråkker jeg nedi til hofta og må ha gravehjelp for å komme meg løs.

Ingen av oss, unntatt Morten, har de Nørdre Midtmaradalstindane fra før. Men også her er ruta sørvendt og Ola og Gunnar frykter dårlige snøforhold og står over. (Det kan det være de angre på nå?) Morten leder an og jeg følger på. Vi runder Austre Ringstind på sør/østsiden, mot klokka, og glir innerst i dalen, til nordenden av Stølsmaradalsbreen. Her ender dalen i en bratt vegg. Lengst til venstre er det ikke langt opp på ryggen mellom Austre Ringstind og de nørdre Midtmaradalstindane. Nå er det igjen av med skiene, og tråkke seg spor oppover ca. 40-50 høydemeter til vi er oppe på ryggen. Vel oppe er det 20 meter bortetter easy-peasy, så klyve over en stein, lett som bare det og så er vi på fast snødekke igjen. Morten hadde tippet vi kunne bruke skiene herfra, for ikke å synke nedi. Det har han heldigvis rett i.
Det er ikke så bratt her og vi går i sikksakk. Tungt er det, men adskillig lettere enn på Ringstinden. Vi tar av skiene og går noen meter i et parti med litt dårlig snø, men ikke mange. Så er vi endelig oppe. Morten "setter over middagen" mens jeg tar meg en kjapp avstikker bort på Nørdre Midtmaradalstinden. Det går på 5 minutt. Vel tilbake til Morten nytes utsikten.

Nedturen blir en lek. Vi svinger oss nedover, jeg ikke akkurat så elegant, i fin fart. Av med ski, bort ryggen og 10-20 meter ned, til fots, med ryggen mot dalen, før vi drister oss til å slippe oss utfor. Det blir noen høydemeter opp til Ringsskard, men herfra er det 4,5 kilometer herlig utforkjøring. De siste to kilometerne blir tunge uten feller, svært sugende føre og lite power i bena, men det går fint.

For en flott tur!!!!!

Tusen takk til Ola, Morten og Gunnar for flott initiativ, motivasjon og rutevalg.