Sommerens første skikkelige fjelltur sammen med Hans Thorvald. Kjørte til Liomseter og parkerte der, kom igang litt senere enn planlagt, startet å gå klokken 10.40. Gikk veien til Fehytta og videre råket til Vakkerlifjellet hvor vi skrev i toppboka og stemplet topptrimkortet. Fortsatte videre over Nonstjønnsengene, med korte avstikkere til de to toppunktene her. Fulgte råket til der dette tar til høyre mot Storkvelvbu. Vi tok der rett frem, over Fatkvolvhøgda og opp mot Nordre Langsua. Rundet det sørlige toppunktet under stupet mot sør, og gikk opp på dette fra vestsiden. Fulgte deretter ryggen til topps på Gausdals høyeste og fineste fjell. Her var solen dessverre bak en stor sky, og det blåste ganske surt. Topptrimboka avslørte at toppen var godt besøkt i fjor sommer, mens det i år bare hadde vært en 4-5 stykker på toppen før oss. Fra toppen fant vi en lang snørenne som vi kunne skli på nesten ned til Massingtjønnet, som vi passerte litt på nordsiden, før vi tok fatt på de vel 200 høydemetrene opp til Søre Langsua, som ikke står mye tilbake for søstertoppen i nordøst. Nå var solen kommet tilbake og vi kunne nyte niste med flott utsikt mot Jotunheimen i ly av den store toppvarden. Spesielt porten mot Morka/Koldedalen med Falketind og Hjelledalstind tok seg flott ut. Fra Søre Langsua tok vi nå ryggen tilbake et stykke før vi skrådde ned mot Vesterheimsbua. Var først innom den gamle steinbua, før vi tok en rast i den koselige Vesterheimsbua. Her fylte vi vannflaskene våre i dæla like utenfor hyttegjerdet. Fulgte derfra råket til Langsuplassen, hvor vi i likhet med i Vesterheimsbua var innom Langsubua og skrev navnene våre i hytteboka. Fra Langsubua ble det en laaaang marsj på nesten 2.5 timer tilbake til Liomseter. Her smakte det utrolig deilig med en kald brus før den nesten timelange bilturen tilbake til Nygaard og et meget sent fjøsstell.
Flott turvær, men litt kaldt på nordre Langsua. Veldig tørt der det hadde vært snøbart ei tid. I høyfjellet en del snø og vått i enkelte partier. Så to fjellryper på Nonstjønnengene og en elg nesten nede ved Vesterheimsbua. Kjempefine mogop i full blomst fortsatt rundt Langsuene, og en del issoleie på toppryggene.
Klokka mi gikk batteritom på turen, så distansen på 38 km er et circatall, men ihvertfall ikke for langt.
Benutzerkommentare