Ørsta: Akslahornet (12.07.2015)

Kjørte opp til Volda for å besøke noen venner av Ove og meg sammen med Vinjar. Planen var at jeg skulle få meg en ny topp i Ørsta først. Karen, Thomas og deres to jenter ønsket å være med på tur i Skorgedalen sammen med en venninne, så da passet det for meg å blinke meg inn på Akslahornet på samme turen.

Etter en hyggelig lunsj i Volda, kjørte vi forbi Ørsta og parkerte ved Lystad Skole. Thomas eller Busken som vi gjerne kaller ham, hadde vært flere turer opp i Skorgedalen og var "nesten sikker" på hvor vi skulle gå. Jeg hadde ikke kart med meg men hadde sett på kartet og blinket meg ut en sti på østsida av elva oppover dalen. Vi gikk fra Lystad Skole og inn på en sti og tok av opp til Kyrkjesteinen, som er et klatreområde. Busken innrømte at han var så klart ikke helt sikker på dette rutevalget, men mente han hadde gått her tidligere... Da vi kom til Kyrkjesteinen og jeg så området som er preget av store kampesteiner med vegetasjon på, ante jeg at dette kanskje ikke var helt der jeg ønsket å være.. Det viste seg å være helt korrekt ! Jeg sa egentlig adjø til turfølget her, da det viste seg å ta litt tid med disse små jentene som ønsket blant annet å utforske denne spennende Kyrkjesteinen med stige opp til topps ;) Jeg hadde en trøtt Vinjar i Bæremeisen, og jeg tenkte at det beste var om jeg bare gikk mot Akslahornet og evt kunne møte dem igjen senere. Busken var litt usikker på dette punktet og pekte ut en retning der han mente jeg ville møte en sti... Dette viste seg å bli litt av en utfordring i et krevende terreng. Jeg gikk i retning elva, gjennom STOR ur med tett vegetasjon rundt. Kom meg etter en stund ned til Elva, der jeg kunne kostatere etter mye rekognisering at det IKKE fantes sti på østsida, iallefall ikke der! Prøvde et par ganger å krysse elva, som da hadde delt seg både en, to og tre ganger . Det var ikke videre lett med litt baggasje på ryggen. En god stund gikk, og jeg var på nippet til å bare gå tilbake til Kyrkjesteinen og gi meg på hele greia, da jeg hørte resten av turfølget i nærheten.

Det hele ble litt komisk, men tidkrevende. Omsider kom vi oss iallefall over elva i alle de delingene som var, og kom oss over på stien som går på vestsida. Det ble ikke tørrskodd, det skal være sikkert :-) Det var iallefall bedre når vi var flere som kunne hjelpe med en støttende hånd. Her tok jeg frem telefonen og fikk opp kart på PB og så at stien som vi egentlig skulle følge startet en god del østafor Lystad skole. Jaja, slik er det når man ikke dobbeltsjekker kartet!

Vi slo følge et lite stykke oppover dalen før jeg og Vinjar la i vei i et litt større tempo. Fin sti å gå oppover. Etter hvert kom vi opp til Skorgesætra før vi nok en gang krysset oss over elva til en sti som går opp til Ørsta sin drikkevasskilde Vasskoppvatnet. Herfra var det ingen tydelig sti å finne opp ryggen mot toppen selv om det er en sti inntegnet på kartet. Lettgått til å begynne med, men litt mer knoting i bratt og vegetert bakke med sleip ur mot toppen.

Toppen har flott utsikt mot Saudehornet og bratt ned i Trollkoppevatnet. Vi tok oss en liten matøkt på toppen før vi forsiktig begav oss nedover den bratte ryggen igjen og kom oss inn på stien mot Skorgesætra. Jeg så på klokka at noen lang pause her var uaktuellt siden det var gått med mye tid på knotinga for å finne stien tidligere på dagen, så jeg ruslet tilbake igjen nedover dalen . Traff på hele turfølget mitt litt nedom sætra, og vi gikk derfra samlet nedover igjen. På returen fulgte vi stien på vestsida av elva helt ned til hovedveien. Det ble derfor litt tråkking på asfalt tilbake til bilene igjen.