Nydelig Piggrunde med Ola (20.07.2015)  

Hadde egentlig planlagt en annen tur, men turfølge var plutselig ikke tilgjengelig, og hva er da bedre enn spontane mennesker. Etter en melding sent på søndagen var Ola klar for tur. Fantastisk.
Turmålet ble litt annerledes, selv om effekten nok er mikroskopisk, fristet det litt å bevege seg, etter norske forhold ganske høy, i forkant av nærstående alpetur, så valget falt på Juvasshytta og en rolig dag over 2000 moh.
Det passet i grunnen bra, for Ola manglet litt av hvert i området.

Etter en trivelig kjøretur med formiddagsstopp i travle Lom, var vi klare for tur fra Juvasshytta rundt kl. 13. Sen start, mest på grunn av værmeldingene.

Vi gikk til Styggebreen og valgte å tusle i sporet uten tau. Vi møtte noen taulag på vei ned, og hele kroppsholdningen og blikket sa mer enn 1000 ord. Tullinger som gikk her i sporet uten tau, var nettopp det, tullinger de helst skulle sett ikke var her.
Midtveis på breen bestemte vi oss for å fiske frem tauet, siden vi nå skulle rusle innover utenfor spor. Første føreren som passerer er plutselig smørblid. "Ja, lurt å ha tau her ja", sier han, etterfulgt av en kjapp hyggelig turmålsprat.
Forvandlingen var påtakelig.

Innover mot Porten tråklet vi i 15-30 cm bløt nysnø og det gikk langt tyngre enn i sporet. Været som hadde vært i bedring bestemte seg for å gjøre en helomvending, og innen vi var i Porten var det sur vind og tåke på alle kanter. Portpiggen ble besteget uten utsikt, før vi hadde en lengre matbit i ly av noen steiner.

Nedgangen fra Porten til Storjuvbrean var snøfri med unntak av enkelte flekker nysnø og grusen løs, så noen fin nedstigning var det ikke. Videre fortsatte vi tvers over Storjuvbrean med flotte skystemninger over Galdhøpiggen og Veslepiggen.

Vi rundet Storjuvtinden og begynte den seige ura mot Ymelstinden. Litt klumsete veivalg gjorde det unødvendig spennende på bratt, vått og løst fjell siste biten opp til ryggen. Etter dette gikk den sedvanlige småklyvingen opp til Ymelstinden som en lek.
Skyene var litt på defensiven, men ikke nok til å gi oss utsikt fra Ymelstinden.

Videre mot Storjuvtinden, valgte vi rett på (like til venstre) hammeren i stedet for snøfeltene rundt. Med litt vått fjell var det spennende klyving, men nå kom sola frem og gjorde livet enda bedre. Kort stopp på toppen før vi fortsatte videre mot Austre Storjuvtinden. Var ikke sikker på hvem av punktene som var toppen, så vi var oppom alt bortover ryggen før vi begynte å lete etter en nedgang mot sør. Ikke så enkelt å finne ovenfra uten spor eller fersk erfaring, så vi endte opp med en blindvei før vi kom oss greit ned litt lenger til høyre. Videre over snøfelt og løs ur til vi var borte på ryggen igjen.

Oppunder sørvesteggen på Galdhøpiggen tok vi en god pause i sola. Jeg hadde nok pratet denne litt for mye opp, for Ola var engstelig og kunne ikke helt nyte pausen, men da vi kom til cruxet i kveldssol og tørt fjell, viste det seg at Ola som nå var godt vant med klyving knapt forstod hva alt oppsnakket dreide seg om. Ryggen opp til Galdhøpiggen ble en kosteetappe i kveldssol.

På selve Galdhøpiggen var det dessverre litt skyer, så ingen lang pause her, før vi tok kveldreturen ned normalveien.

En skikkelig kosedag blant noen av landets høyeste fjell. Takk for turen Ola!!

Olas rapport her.