Begge smedene (25.07.2015)

Ja, så var det på igjen da. Målet var smedene i første omgang. I tillegg hadde vi trolltinden litt i bakhue, men var nødt til å se ann litt på tiden. Vi var ikke akkurat superløpere slik som Kvambekk er.
Vi traska inn til Rondvassbu på fredag. Framme halv11. Var lenger enn vi trodde. Har jo aldri vært her før. Og fy for en råpris på leie av sykler da. Ta med sykkel selv vil vi anbefale. Opp med telt, siden vi ikke hadde bestilt og det var fult. Det hadde vi egenlitg regnet med. Fant en grei teltplass. Hadde tenkt oss en pils før vi la oss, men her var dem lite fleksible med åpningstid. Stengt kl 23 ja... Hau. Et minus i forhold til andre plasser jeg har vært på. Det andre er at dem ikke har et åpent wifi. Men selvfølgelig er det behagelig å være uten mobilsignaler.

Frokost kl 0800. Sånn ca kl 0900 labbet vi i vei. Med retning veslesmeden. Hadde fått anbefalt den veien og over til storsmeden. Mye enklere. Husker ikke helt av hvem eller noe jeg leste kanskje.
Veien oppover var slakt og behagelig. Leste et sted at det var den mest gåtte barnevennlige ruta. Ser jo den. Hadde litt følge med noen andre oppover også etterhvert. Noen som vi tok igjen. Vi stressa ikke akkurat. Tok oss god tid på å nyte uten oppover.

Mot Veslesmeden var det greit opp hele vegen. Fin merket tursti. På toppen var det et flott skue. Vi tok en rast her før vi skulle begynne å traversere bortover til Storsmeden. På toppen var det noen som hadde vært der før. Han ene hadde med seg hunden sin. Skulle ha med seg hunden oppover der også. Heftig. Hadde sele til hunden for å få den opp de bratteste partiene. Vi fikk forklart hvor vi skulle gå på mot toppen, og hva vi skulle passe på. Traverseringa over før partiene var artig. Ned noen små klyvepartier. Da vi skulle oppover begynte utfordringen. Det første klyvepartiet viste seg å være en del løs stein i tillegg. Rune kom rett bak, så jeg måtte be han gå litt unna så han ikke skulle få stein og slikt i hodet. Det hang også en rapellanker her. Brukt av noen som hadde gått andre veien. Skjønner den. Ikke den beste nedfarten uten. Men fungerer.

Videre oppover var det flere små klyvepartier. Trikset oppover er å bruke god tid, og sondere litt om man ikke er kjent. Parti etter parti oppover gikk fint. Så kom partiet som vi hadde blitt avdvart mot. Det siste klyvepartiet.

Vi holdt her mot venstre som vi hadde fått anbefalt. I tillegg til at vi sonderte litt. Men det stemte bra. Venstre opp. Man ser i grunnen tråkket oppover hele veien hvis man sonderer litt.
Oppe på toppen på første fortopp. Endelig. Og deretter over til hovedtoppen.

Så var det nedfarten. Og her begynte problemet. Uten at vi visste det. Vi fulgte noen fotspor ned. Var dårlig merka ned. Og kanskje dårlig lest i forkant. Vi havna ned i en renne vi aldri skulle gått ned. Men det så ut som om det hadde gått folk der før, og så dumme som vi var så gikk vi ned. Vi sonderte ikke området som vi burde ha gjort først. Men ned renna så var det mye løsstein og grus. Ikke fattet vi at det her var nedfarten. Så etter å kommet ned c 150 meter så ble renna snørikt. Det så ut som folk hadde akt ned. Grop i snørenna. Ikke faan tenkte vi. Det her gidder vi ikke. Vi bestemte oss for å returnere til toppen. Senere viste det seg å være et klokt valg.
På toppen igjen så møtte vi to stykker som hadde kommet fra Dørålsæter. Så vi tok følge med dem ned igjen. Den riktige veien et stykke. Så skiltes vi og ønsket lykke til videre. Stien splittet seg, og dem skulle videre til Dørålseter igjen.
Vell ned ble det retning Rondvassbu. Etter den gælie nedturen, så bestemte vi oss for å droppe Trolltinden i denne omgang.
Vi så opp mot Storsmeden på vei tilbake. Der fant vi renna som vi var på tur ned. Og priste oss lykkelige for at vi snudde. Turstien tilbake var litt dårlig merrka, men vi prøvde å følge de små vardene. Veien var bedre tråka desto nærmere Rondvassbu vi kom.

Nede på Rondvassbu ble det en pils på hver. Rune tok en munkholm. Siden vi bestemte oss for å dra hjem. Var varslet drittvær, og da var ikke motivasjonen på topp for å bli en dag til. Veien til bilen var lang og seig. Møre ben ble enda mørere.
Men takk for en fin tur Rune.