Galdhøpiggen (27.07.2015)

Med den gode værmeldinga gikk jeg og søsteren på tur til Norges tak. Det var uansett i nærheten av Bøverdalen vandrerhjem hvor vi overnattet og jeg var rimelig sikker på at søsteren ville bli megetfornøyd med utsikten fra toppen. Været viste seg å bli enda bedre enn forventningene og jeg måtte kjøpe solkrem på Coopen i siste liten da jeg ikke hadde husket å ta den med fra Tromsø. Solbriller hadde vi begge glemt også. Sånn går det med forberedelser til en sommerferie i Norge ;) Vi var fremme på Spiterstulen ca. kl.10 og etter å ha kjøpt parkeringsbevis og gjort oss klar for tur, begynte vi å følge den DNT-merket stien oppover. Utsikten sørover Visdalen ble veldig fin etter hvert og det var ikke lenge før vi traff snøen. Søsteren min er ikke særlig vant til å gå på snø og likte ikke å skli bakover så litt teknikk måtte vises slik at vi ikke tilbrakte hele dagen på å komme oss opp den første snøflekken..... Ca. halvveis opp tok vi en liten pause før vi fortsatte opp mot østryggen på Svellnose. Her var det ikke særlig folksomt enda, så vi hadde god tid til å nyte utsikten på begge sider av ryggen. Det var interessant å legge merke til et flakskred som hadde utløst overnfor Styggebrean, dette hadde jeg regnet med å se så sent i juli!

Fulgte ryggen opp til Svellnose hvor vi fikk en god oversikt over resten av turen opp, først mot Keilhaus Topp. Søsteren syntes det så litt skummelt ut, spesielt siden det virket litt bratt og dekt av mye snø. Jeg var ganske sikker på at hun skulle klare å komme seg opp, men det krevde litt oppmuntring først for å få henne med på turen videre. Her oppdaget søsteren at det kan bli både artig og nyttig å ake. Hun kom seg ned på rumpa fra Svellnose og så var vi i gang med neste motbakken opp til Keilhaus Topp. Det var faktisk mer snø enn jeg hadde forventet her men heldigvis var det tusenvis av fotspor som kunne benyttes for å unngå at skoen ble altfor våt. Var litt tung å traske i snøen men snart kom vi opp til den neste topp hvor vi fikk se og høre alle folk som var spredt over hele fjellsiden under Galdhøpiggen. Kunne vært like mye folk som finnes på kjøpesenteret på en lørdag ettermiddag i byen. Morsomt. Nå hadde vi toppen i sikte og søsteren skjønte at det ikke skulle bli lenge igjen, noe som hjalp til å motivere henne på siste bakken opp.

Etter drøye 3 timer var vi på toppen og kunne endelig kose oss med lunsj og en fantastisk utsikt over Svelnosebrean, Storjuvbrean og sikkert andre breer. Jeg liker Galdhøpiggen. Fjellet tiltrekker mye folk, men det er ihvertfall mye glade folk. Og man får en kjempeflott utsikt for relativt liten innsats. Vi tok oss en lang pause før vi fikk lyst til å forlate toppen og sette kurs mot Spiterstulen igjen. Jeg var litt bekymret over at turen ned skulle ta veldig lenge mtp at søsteren ikke var veldig flink til å gå ned på snø, men etter ca. 1 minutt ble rumpa tatt i bruk igjen og hun kom seg ned i god fart, nesten like fort som jeg som utnyttet anledninga for snøløping :) Etter litt gåing i steinur på ryggen igjen var det neste etappen på snø, denne gangen var snøen av litt dårlig kvalitet for både aking og løping, litt skuffende. Så det endte opp med at vi måtte traske et godt stykke i tung slusjsnø.

Likevel var resten av turen ned ganske OK men det begnyte å gå litt for sakte mot slutten. Noen folk var visstnok ikke i modus for å skynde seg ned fra fjellet i dag ;) Søsteren var storfornøyd med turen, både med utsikt og aking ned. Da har vi endelig funnet en måte å få henne ned fra et snødekt fjell på!