Lite innhogg i Øystre Slidre-listen (28.07.2015)

Kveldstur på toppene

Vi skulle i utgangspunktet bare ta en liten tur med barna på Skreddalsfjellet og til Svarthamaren, men Kristian hadde ikke fått med seg at det var to topper vi skulle på før vi var et stykke oppi lia på vei mot Skreddalsfjellet. Da forsvant all motivasjon ut av han og han gjorde alt han kunne for at det skulle gå sakte oppover.

‹

›

Stien fra parkeringen ved Skreddalen opp mot toppen var veldig fin. Den inngår i årets Fjellstafett og virker til å være hyppig brukt den siste tiden.
Vi kom oss langt om lenge opp på toppen, men da hadde Kristian blitt så kald etter å ha gått sakte at gutten skalv som et aspeløv. Vi valgte derfor å returnere til bilen for å få varmen i gutten igjen.
På vei nedover fant jeg ut at jeg skulle ta noen topper til mens jeg allerede var her oppe. Jeg fulgte familien ned til bilen og tok ut de tingene som jeg ikke trengte på en alenetur og la i vei mot Svarthamaren, mens resten kjørte hjem. Da var klokken 1815.

Fulgte da myrene ovenfor Skreddalen mot Svarthamaren, men valgte og ta en avstikker opp på Østre Skreddalsfjellet siden den liksom lå på veien. Etter avstikkeren gikk jeg rett mot Svarthamaren. Det var fine gressletter å gå på her oppe. Sauene går og beiter her, så da holder det seg grønt og pent. Det er forresten så mye sauer overalt i fjellene her at jeg kom litt i julestemning. Det var bjelleklang overalt. Tok meg selv i å nynne litt på julesanger mens jeg gikk her.

Fra Svarthamaren gikk jeg rett ned mot øst gjennom det bratte partiet. Så lenge en er obs på sauetråkkene som går her er det forholdsvis greit å gå ned her. Deretter fulgte jeg DNT-stien som gikk rett under berget mot Skagstrøne. Derfra fulgte jeg sti/sauetråkk som gikk mer eller mindre rett mot Skaget. På toppen var jeg frekk nok til å ta en selfie før jeg la kursen nedover mot Klanten. Midtveis ned fra toppen tok jeg en liten rast hvor jeg kokte meg litt vann for å lage solbærtoddy og jeg spiste en firkløversjokolade. Nam-nam.

Etter 15 min var jeg på beina igjen og fortsatte turen min. På flatene nedenfor Skaget var det mye vierkratt og myrer. Ble gående litt i sikk-sakk for å unngå å bli altfor våt på beina. Opp stigningen til Klanten gikk jeg delvis høyt over bakken på toppen av vierkrattene. Måtte være litt forsiktig for ikke å tråkke feil og sette fast beina mellom greiner og steiner. På toppen ble jeg møtt av en flokk nysgjerrige sauer som lurte fælt på hvem som kom her så seint på kvelden. De stilte villig opp på et gruppefoto.

Derfra bar det mot Buatinden. Ned gjennom vier krattene, over et tørt område på myrene mellom toppene og oppover lia på andre siden. På det tørre området kom jeg på en sti som virket å gå samme vei som jeg skulle. Stien skrådde litt mer mot høyre enn jeg hadde tenkt, men det viste seg at det ble helt riktig i forhold til vegetasjonen som var opp lia. Etter ei lita stund svingte stien mot venstre igjen og bar riktig avsted. Et parti gjorde stien noen veldig slake sikk-sakker, men da tok jeg av stien og gikk rett opp. Da jeg kom opp på ryggen fant jeg stien igjen og fulgte den til toppen. Også her var det sauer.

Fra Buatinden dro jeg rett sør, ned det bratte partiet mot Buatindbue. Det var greit å komme seg ned her, men jeg slet litt med å se hvor jeg satte beina nå. Det hadde begynt å bli ganske mørkt og det var vanskelig å se vinkelen på steinene, så det ble noen feilskjær ned mot bue.

Derfra går det DNT-sti over myrene til Storeskag. Det var greit å følge stien i starten, men etterhvert kom jeg til et sted hvor det var noen dyretråkk som må ha villedet meg. Jeg stod ved den ene stokken som merket stien og speidet utover myrene etter neste merkestokk. Mørket gjorde at jeg ikke fikk øye på noen og valgte da å ta det tråkket som virket best. Etter 3-400 meter forsvant tråkket og jeg stod her midt i blautmyra. Jeg tenkte da at jeg blir ikke noe mer våt på beina av å bare sette kursen rett over mot Storeskag enn jeg allerede var. Det var to lys på hyttene på Storeskag, så det var greit å holde kursen. Måtte bare passe meg litt for å ikke gå rett uti myrområdene som hadde vannspeil med lite gress. Erfaringsmessig er det lite som holder igjen hvis jeg tråkker uti der. Så lenge det er gress er det stort sett noe fast under som holder meg oppe.

Kl 0045 hadde jeg kommet til Storeskag. Lårene var litt støl etter siste times myrvandring (hadde sikkert også noe å si at jeg da hadde ca 1500 høydemeter bak meg også). Fra Storeskag gikk jeg veien ned til bommen ved Robøle. Jeg har kjørt opp og ned har et par ganger i forbindelse med sauesanking for to år siden, men har egentlig ikke tenkt på hvor lang veien egentlig er. Nå på natten med lavt skydekke og litt duskregn var det ganske mørkt. Jeg kunne se veien som ei lys stripe i terrenget foran meg som forsvant i nattemørke. Etter 3,5 timer hadde jeg tilbakelagt de drøyt 16 km fra Storeskag til Robøle. Stiv og støl i beina etter å ha gått på vei det siste stykke gjorde at jeg la meg utenfor ei bu ved bommen. Fram med fjellduken og god natt. Skjønt klokken hadde passert 4 og jeg lå oppå et betongdekke med sekken og et sitteunderlag under meg. Siden sko og sokker var klissblaut tredde jeg hanskene på beina for å holde tærne varme. Under hælene la jeg ullsitteunderlaget. Greit å holde alle triksene fra tiden i Forsvaret vedlike.

Da jeg passerte Vesleskag lenger opp var jeg nesten helt tom for strøm på telefonen og hadde da sent ei melding til fruen om hvor hun kunne finne meg. Siden hun ikke har vært oppover denne veien tidligere var det en mulighet for at hun ville ha litt problemer med å finne meg lenger opp. Vi hadde parkert ved bommen tidligere da vi var på Mehovd, så det var størst sjanse for at dette skulle gå fint.

Startzeitpunkt	28.07.2015 16:28 (UTC+01:00 SZ)
Endzeitpunkt	29.07.2015 04:11 (UTC+01:00 SZ)
Gesamtzeit	11h 42min
Zeit in Bewegung	10h 13min
Pausenzeit	1h 28min
Gesamtschnitt	3,5km/h
Bewegungsschnitt	4,0km/h
Entfernung	40,7km
Höhenmeter	1.662m