Grindafjell og Belgjinøse/Vest for Grindane (01.08.2015)

Vi tenkte i dag tur til Belgjinøse eller Vest for Grindane som den også er kalt, da ingen av oss hadde vært her i motsetning til den høyere mere kjente nabotoppen like i øst; Grindafjell, hvor vi begge har vært flere ganger. Parkering på vanlig park.plass for Grindafjell, fulgte stien opp til bandet mellom Belgjinøse og Grindafjell. I år lå her en svær snøfonn mange meter tykk som mm langvarig hetebølge garantert ikke kommer til å smelte vekk før vinteren. Vi klatret over reinsgjerdet og fulgte dette oppover til det endte oppe i (nord)østskråningen mot Belgjinøse, videre fulgte vi venstre side av nordøstflanken, eller gjerne sørøstryggen, da her var minst bratt og også minst ur, med grei atkomst til toppunktet som ligger ganske langt øst/nordøst på Belgjinøse-massivet.

Selv om 160 m lavere enn Grindane også her fin utsikt, spes. mot Jotunheimen og i motsetning til fra Grindane så man fint nedover mot Skakadalen.
Selv om kjølig vær og meldt tilskying/nedbør utover dagen, tittet solen fram fra et skydekke som hadde lagt over Vang på vei opp og det ble en stakket stund relativt behagelige temperaturer. Det var lettgått ned til bandet igjen, og fortsatt på vel 1400 moh var ikke Bente vanskelig til å overtale til en ny oppstigning, til kjente og kjære Grindafjell. På vei opp hit økte vinden på i styrke og tunge grå skyer kom faretruende raskt inn fra sørvest, og snart kunne vi se umiskjennelige tegn til nedbør på Høgeloft og andre kjente tinder i vest og nord. Da jeg vel oppe på toppen skulle trekke langbukse over shortsen, viste det seg at jeg hadde gått på en aldri så liten påkledningsblemme og glemt langbukse. Da det i tillegg til kald vind også begynte å komme nedbør i fast form, ble det en lynrask visitt på toppen og inntak av niste gående på vei nedover.
God overkroppsbekledning ga imidlertid raskt kroppsvarmen tilbake, sammen med resolutt nedstigning. Nedbøren var heldigvis av det forbigående slaget, og da vi var nede på flaten vest for Grindatjern gjorde sannelig solen iherdige forsøk på å bryte gjennom skydekket igjen, bl.a. til glede for den hyggelige familien fra Tromsø på vei oppover som vi hadde snakket med på vår nedtur, og som bl.a hadde kommet med oppmuntrende tips om kjente toppturer i Tromsøs nærområde..
Vel nede ved parkeringen kom vi i snakk med to karer som hadde fått et tosifret antall ørret i Grindatjern mens vi var på topptur. Oppildnet av dette tenkte Bente og jeg at det ville vi også forsøke, og nærmest "bestilte" grillet ørret til søndagsmiddag. Da denne turrapporten er skrevet søndag 2.august, kan jeg røpe at DEN ørretmiddagen i så fall ikke er selvfisket, det ble en kald 3 timers affære med skikkelig "skitt fiske", med ett MULIG napp som samlet "fangst".
På kvelden smakte det fortreffelig med einebærgrillet ørret på Mjøsvang Kafe..