Gaustatoppen (02.08.2015)

Etter en fin ferieuke, avsluttet vi med en tur på Gaustatoppen. Det var litt grått da vi og alle som ville gå på Gaustatoppen denne dagen startet. En liten regnskur kom også som meldt på yr. Vi så ikke toppen på vei opp, men vi visste den var inne i skodda. Etter ca. to timers gange skimtet vi steinhytta. Dette viste seg å være tunnelbanen. Vi gikk ifølge GPS til mor ca. 90 meter til, og der var hytta. Vi presset oss inn sammen med resten av alle de som var på Gaustatoppen og fikk etter mye knuffing plass ved ett bord. Her spiste vi nista vår og fikk igjen varmen. Mens vi satt inne og skodda lå tykk på utsiden av vinduet, skjedde det som vi hadde håpet på. Sola brøyt igjennom, og vips åpnet 1/6 del av Norge seg utenfor vinduene. Det var ett vakkert syn. Men ifølge GPS var vi ikke på den egentlige Gaustatoppen helt ennå. Det gjensto ca. 660 meter og noen høydemeter. Ute fikk vi øye på toppen. Ditt ville vi. Det som på GPS så ut som en meget rask tur på 660 meter i rett linje skulle vise seg å ta ca. 1 1/2 time tur retur. Men fy søren så moro det var. Vi klatret opp og ned, under, mellom, over og ved siden av glatte, snøvåte steiner. Her var det kommet nysnø på natten. Med fars høydeskrekk og Hermans konsekvensanalyse var hvert fall de to glade for at vi kom trygt tilbake til hytta. Jeg og Marius syns kun det var moro, og kunne godt tatt turen en gang til. Vi fant hvert fall ut at man har ikke vært ordentlig på Gaustatoppen før man har vært å 1883 moh og ikke 1835 moh. :-). Etter noen minutters nu utsiktsskue bar det ned igjen. Gutta var inne å så på Gaustabanen, men var skjønt enige om at det var juks å ta denne. Vi tok beina fatt og ruslet ned igjen til bilen.