Bukkeholsbrean rundt (30.07.2015)

Dagen i dag var varm helt fra morgen av. Sola stekte og det var ingen tvil om at dette ville bli en flott turdag. Begge hundene skulle få være med også. Kl. 0915 forlot vi teltet og gikk videre innover Visdalen, i retning Leirvassbu. Skoene måtte av da vi skulle krysse Visa.

Søre Bukkeholstinden (2058 moh)
Etter å ha krysset Visa barbeint og med skoa hengende rundt nakken skrådde vi opp mot Søre Bukkeholstinden. Det var både bratt, tungt og varmt å gå oppover og ulltrøya måtte av. Litt lettere ble da vi begynte å gå i steinura og jeg kom på hvorfor jeg gjør dette her da vi endelig begynte så smått og klyve. Hundene klarte seg bra og vi fant en fin rute opp til Søre. Men obs obs! Søre er ikke den du tror er og man blir faktisk litt lurt da man havner på fortoppen og det viser seg at den første 2000 m-toppen fortsatt er et lite stykke unna med litt klyving opp og ned langs eggen.

Vest for Søre Bukkeholstinden (2015 moh)
Toppen er et markert toppunkt på ryggen mellom Søre og Store Bukkeholstinden. Mange runder denne via snøen på Bukkeholsbrean, men det var ikke noe problem å holde ryggen heller.

Store Bukkeholstinden (2213 moh)
Fra Vest for Søre og til Store ventet en solid motbakke som gikk overraskende raskt å bestige. Motbakken opp til toppen bød på en del gåing langs svaene på kanten på ryggen, passering av en snøflanke under snøen og litt klyving det siste stykke opp til toppen. En veldig morsom topp og som utgir seg for å være en av gromtoppene i Jotunheimen.

Midtre Bukkeholstinden Øst (2154 moh), Midtre Bukkeholstinden Vest (2135 moh) og V1 (2166 moh)
Fra Store og videre mot Midtre var det ikke spesielt vanskelig og det mest utfordrende delen av turen var nå unnagjort. På Midtre Øst kom tåka og tetnet igjen heimen for oss og vi ble sittende på toppen og vente på at den skulle lette igjen og kombinerte pausen med en matbit. Tåka hadde tydeligvis ingen planer om å forsvinne med det første. I stedet begynte det å snø og vi ble gående i tett tåke resten av turen. Steinene ble da såpeglatte og vi måtte gå med forsiktighet.

Nørdre (2149 moh), Nørdre Ø1 (2090 moh) og Ø2 (2085 moh)
Fra V1 var det et par 100 m gange på breen før vi igjen måtte gå på såpeglatte og mosegrodde steiner. Det begynte å bli sent på dag men nå gjenstod det bare 3-5 topper igjen. Vidre nedover og børt til Nørdre Ø1 var det ikke andre utfordringer en glatte og våte steiner. Fra Ø1 og ned skaret mellom Ø1 og Ø2 var det også greit å gå. Men direkte videre til Ø2 var ikke gjennomførbart med hunder og vått fjell. Det var både bratt (grad 2-3) og utsatt, og vi fulgte heller renna ned til breen og gikk opp på Ø2 fra østsiden hvor vi la fra oss både sekkene og hundene nede ved breen.

Styggehøe V2 og V1 og returen
Nå gjenstod det bare to topper igjen for folket, mens jeg hadde unnagjort alle toppene for dagen og ble sittende og vente på de andre sammen med hundene mens de besteg Styggehøe V2 og V1, som jeg besteg sommeren 2013 med Kari og Andreas. Så gjenstod det bare å gå ut på Bukkeholsbrean og videre ned til Bukkeholet og teltet. Nyhet for året er en bru som krysser Visa ved Gamlesætre og som gjør Styggehøe mer tilgjengelig enn tidligere. Etter 13,5 time var vi endelig tilbake ved teltene våre. Skal si vi var nokså steinmette etter å ha gått så lenge i våte og glatte steiner. Turmaten ble spist i soveposen og Aron havnet omtrent i koma og ble fôret liggende. Vi hadde hatt en utrolig flott dag som inneholdt god variasjon med tanke på ruten (gange, klyving, balansering, brevandring og snøgåing) og i forhold til været (startet i sportsbh og endte i dunjakka, votter og lue). En tur som absolutt kan anbefales!

Se turdagboken for mer bilder og tekst.