Dro på dagstur til Gilafjellet (eller Kruk som jeg har vært vant til å kalle toppen) med Paal og moren til Paal. Vi har snakket om å dra dit i årevis, så det var stas å gjøre alvor av det. Flott vær, om enn litt vindfullt. Parkerte ved parkeringsplassen/lomma ved Gilastølene i enden av midtre Syndin og fulgte sti i sørvestlig retning. Det var noen trepiler her og der som det stod "turmål" på. Vi regnet med at det var toppen som var turmålet. Rett øst for Geiteknappen mistet vi stien litt, det blåste opp og kom et par snøfnugg med vinden, så vi fant oss le bak en liten hump og spiste lunsj og kikket på kartet. Siste stykket opp til toppen gikk vi uten sti, men det var ikke vanskelig å vite hvor vi skulle. Da det var ca 80 høydemeter igjen ble det ur og litt for vanskelig terreng for moren til Paal som har ganske vonde knær. Vi fant en stor stein og ryddet en liten plass i ly av den, hvor vi pakket henne inn i vindsekk oppå liggeunderlaget mitt sånn at hun kunne ta seg en hvil mens Paal og jeg gikk til toppen. Aldri dumt å være godt utrustet, selv på en skarve dagstur. Ura opp til toppvarden var fort unnagjort og utsikten over Valdres og innover Jotunheimen var tipptopp. Jeg var som vanlig begeistra. Eneste ankepunktet var at det var masse, masse folk der oppe. Hvor de kom fra var meg en gåte, for vi hadde ikke sett så mange på vei opp. Men, men, det er tydeligvis mange veier til Rom. Etter å ha beundret utsikten gikk vi ned og fant igjen moren til Paal som hadde hatt en fin hvil i sola. Vi gikk en litt annen vei ned igjen, gjennom et lite og fint skar, før vi kom inn på den samme stien vi hadde gått på vei opp.
User comments