Endelig Trysilfjellet (01.08.2015)  

Denne lørdagen skulle jeg i et bryllup i Søre Osen klokken 14:00. Men det er jo langt på dag, og jeg kunne jo fint rekke en morgentrimtur hvis været var OK. Selvfølgelig hadde jeg planlagt noen turalternativer, og aller høyest hang Trysilfjellets topp, på 1132 moh. Det var ikke lange kjøreturen unna campinghytta jeg bodde i på campingplassen ved sørenden av Osensjøen.

Det var jo nesten en skam at jeg, som ekte hedmarking, født og oppvokst i Elverum hvor jeg bodde til jeg var 28 år, aldri hadde vært på toppen av Trysilfjellet. Flere ganger hadde jeg vært i Trysil. Jeg hadde gått på ski rundt Trysilfjellet, vært på Skurufjellet (1058), Stensæterkanken (1078) og Nordre Kanken (1022), men altså ikke på selve toppen av Trysilfjellet. Av diverse årsaker ble høyeste punkt droppet de gangene jeg var på nabotoppene. Men jeg følte ikke noe stress med det. Jeg bodde jo så nærme, at selve Trysilfjellet kunne enkelt besøkes en annen gang. Vel, jeg flyttet etter hvert bort fra Elverum og Hedmark, og var plutselig ikke så nærme lenger. Helt til denne helgen, i månedskiftet juli/august 2015, hvor jeg var bedt i bryllup til en god og nær venn fra oppveksten.

Været var nydelig lørdag morgen. Jeg hadde på forhånd spurt Gisle om han ville bli med, og det hadde han heldigvis lyst til. Så litt over klokken 8 kjørte vi mot Trysilfjellet. En halvtime senere parkerte vi ved Idrettshytta, sørøst for toppen av Trysilfjellet.

Vi gikk rett på, opp langs traseen til skiheisen. Grusvei i starten, men etter hvert gikk denne i slynger. Vi fortsatte rett oppover på sti, og da bratthenget nærmet seg slutten, gikk den blåmerkede stien mot venstre, i retning toppen. Resten av ruta til topps fulgte vi så den merkede stien, som var meget godt synlig og oppgått. Etter en drøy halvtime sto vi på toppen. Utsikten er fabelaktig, og man ser utrolig langt i alle retninger. Vi prøvde å peke ut kjente fjell og åser, og fant noe vi dro kjensel på i det fjerne. Mens vi var på toppen, dro skyene seg litt mer til. Sola ble borte i lengre perioder, og vi hadde ikke med noe særlig med ekstra klær. Siden turen var så kort, hadde vi gått for light-versjon, og kun tatt med kamera og en ekstra fleece (på meg). Sekkene med mat og drikke droppet vi.

Selv om vi fremdeles hadde god tid med tanke på bryllupet, ruslet vi ned igjen nokså fort. Det ble småkjølig når sola var borte, og det var like greit og ikke ende opp med stress før den store begivenheten litt senere. Returen tok vi samme vei som vi hadde gått opp.

Det ble en trivelig morgentur. Deilig og endelig kunne krysse av Trysilfjellet (1132), selv om jeg langt ifra har sovet dårlig noen gang over ha denne kremtoppen ubesteget. ;-) Uansett smakte bryllupsmiddagen ekstra godt, og jeg kunne unne meg et lite ekstra stykke av bryllupskaken senere på kvelden. Så mye bedre enn å stå opp sent og dra meg på campingplassen på formiddagen, selv om det også hørtes fristende ut i en hektisk hverdag. :-)