Dukhornet (Ørsta) i regn og tåke (08.08.2015)

Jeg hadde bestemt meg for flere dager siden. I dag skulle jeg på Dukhornet (1412 moh). Jeg gadd ikke sjekke værmeldingen da jeg ikke ville ha noen konkret grunn til å evt. utsette. Men jeg ventet til det hadde regnet fra seg før jeg satte meg i bilen med kurs for Bakkedalen.

Å komme til Bjørke, Finnes og Viddal innerst i Hjørundfjorden er alltid spesielt. Det er helt ufattelig vakkert her. Over Bjørke troner Bjørkehornet og bak Viddal reiser Jakta og Risenosa seg MEKTIG opp fra fjorden...

Jeg kjørte opp Bakkedalen (bomveg; NOK 30,-) og så for meg en hard økt oppover. Jeg var også spent på stien. Den viste seg å være søkke våt med høyt, vått gress. Jeg var ganske blaut på leggene og i skoa da jeg kom ut av skogen på ca. 500 moh. Jeg kom til stikrysset Dukhornet/Kjerringkjeftane i Russadalen og tok til venstre. Den LANGE gressbakken hadde stikker, som var litt overraskende. Ikke ofte man ser stikker i Sunnmørsalpane.

Jeg hadde med en liten is-øks og den var ganske grei å ha da Karma og jeg måtte forsere et snøfelt for å komme opp på ryggen. Ryggen videre var god gammel ur, men lettgått selv om det var ganske glatt etter regnet.

På 1200 moh kom en bratt rygg som ble forsert på venstre side. På 1300 moh gikk vi inn i tåkeheimen selv om jeg av og til fikk et gløtt av toppen.

Klokken var 13:55 da vi forlot bilen og den var 15:39 da vi ankom toppen. Jeg hadde håpet vi skulle få utsikt, da toppen var tåkefri da vi gikk bortetter toppryggen. Men da vi ankom toppen lå tåka tjukt nedpå. Og så begynte det å regne.

Vi ble ikke lenge der oppe. Karma fikk toppsnopet sitt og så returnerte vi. Jeg prøvde å gå på "feelingen", men den var ikke til å stole på. Ganske raskt tok jeg frem GPSen og så at vi var på vei mot østryggen. Kombinasjonen av tåke og regn på snø utfordrer ens eget kompass. Av erfaring er jeg aldri eplekjekk når det gjelder det kompasset...

Da vi var ferdige med den bratte økta mellom 1300 og 1200 moh kom vi under tåka og kunne nyte omgivelsene...

Snøfeltene over gressbakken ga en rask nedstigning mot stikrysset i Russadalen. Planen var å besøke Kjerringkjeftane også. Jeg satte meg ned på en stein og tenkte på det i ca. 1 minutt, men så bestemte jeg meg for å komme tilbake en annen gang. Jeg var ganske så våt og ville hjem til en varm dusj.

Vi var tilbake til bilen 16:57, ca. 3 timer etter at vi forlot den.

Andre bilder fra turen: